Livskvaliteten i Norge er god sammenliknet med andre land.

På en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd med livet» ligger landsgjennomsnittet i Norge vanligvis på 7,5.

Men noe har endret seg de siste årene.

– Unge er mindre fornøyd. Over de siste 10-15 årene har unge gradvis rapportert lavere tilfredshet med livet, og mer bekymring og ensomhet, og de er nå mer mer ensomme og bekymret enn eldre.

Det forteller Thomas Hansen. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og OsloMet og har vært med på å lage rapportene «Folkehelseprofiler for kommuner og bydeler 2022».

Profilene kan du lese mer om her.

Dette er rapporter for hver av landets kommuner og for bydeler i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Flere er ensomme

At unge ser ut til å ha fått redusert livskvalitet, er kanskje den mest bekymringsfulle utviklingen forskerne ved Folkehelseinstituttet ser i tallene.

Datakilden deres for unge er Ungdata-undersøkelser som er gjort på ungdomsskoler. Disse er gjennomført av forskere ved NOVA, OsloMet.

Flere ulike datakilder har vist den samme tendensen.

I 2014 var det for eksempel 18 prosent som i landet som helhet som sa at de følte seg ensomme.

I 2021 har tallet steget til 24 prosent. Andelen ensomme unge har steget jevnt de siste fem årene.

De fleste har likevel en fortrolig venn. 90 prosent oppgir at de har det, og tallet har vært stabilt de siste åtte årene.

Nytt fenomen

Det er de eldste og de yngste i befolkningen som er mest ensomme.

Det siste er et relativt nytt fenomen. Tidligere har livskvaliteten vært nokså høy blant de yngste.

– Nå rapporterer de til og med om dårligere livskvalitet enn de eldste. Det samme ser man i andre vestlige land, forteller forskeren.

– Men vi ser at ensomheten blant voksne i Norge er nokså lav til langt inn i alderdommen sammenliknet med andre land i Europa.

Anders Barstad i Statistisk sentralbyrå har forsket på ensomhet. Han fortalte til forskning.no i 2019.

Verken norske eller internasjonale studier finner forskere at ensomhet er et økende problem, forteller han.

I Norge er tallene stabile. Og noen internasjonale undersøkelser viser til og med en nedgang i ensomhet, særlig blant de eldre, forteller Barstad.

– Men det er ett unntak. Der ser det ut som om det er en liten økning i ensomhet blant elever på ungdomsskolen i Norge. Dette viser både norske og internasjonale data. Men vi har ikke data om dette som strekker seg særlig langt tilbake i tid.

Sammenheng med sosiale medier?

Det var for rundt 15 år siden at forskerne først så at denne trenden med redusert livskvalitet blant unge kom.

Dette skjedde omtrent samtidig som sosiale medier og utbredt mobilbruk, forteller Hansen.

– Det er naturlig å tenke at det er en sammenheng her, mener han.

I rapporten viser det seg at 43 prosent bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm i landet som helhet.

I 2014 var det 26 prosent som svarte det samme.

Flere ungdommer sliter også med søvnproblemer. Her har det vært en økning, fra 24 til 28 prosent, de siste åtte årene.

Urealistiske forventninger

Selv om det åpenbart har også positive aspekter, kan for mye skjermtid redusere unges livskvalitet på særlig to måter, mener psykologen.

– Det ene er at tidsbruken tar tid og fokus fra søvn, fysisk aktivitet og ikke minst sosialt liv og vennekontakt, som er avgjørende for å bygge identitet, selvfølelse og tilhørighet.

Det andre er at det som foregår på mobilen, kan gå ut over psykisk helse og livskvalitet mer direkte.

– Det kan være at unge får urealistiske forventninger til livet og at de opplever et press i forhold til skoleprestasjoner, sosialt liv og den perfekte kroppen og utseende.

Hansen har forsket mye på livskvalitet under perioden med pandemi.

– Under koronaen ser det ut som om dette har forsterket seg, særlig i Oslo. Her er det de unge og de eldre som har slitt mest.

Mange er bekymret for fremtiden

I alle generasjoner har unge hatt en tro på at de vil få det bedre enn foreldrene sine. Dette har stoppet opp med denne generasjonen av ungdom.

For åtte år siden svarte 74 prosent at de trodde de ville få et lykkelig liv.

I 2021 var det 69 prosent som svarte det samme.

– Unge er bekymret for fremtiden. Om de får seg jobb, en bolig eller hvordan økonomien deres vil bli.

Dette kan være bidra til at flere unge sliter med sin psykiske helse, tror han.

Blant forskere har det vært uenighet omkring hvorvidt unge reelt har fått det verre eller om det handler om økt åpenhet om psykisk helse eller sykeliggjøring av normale problemer. Økt åpenhet kan føre til at man lettere rapporterer om problemer, og terskelen for hva man kaller «angst» og å være «deppa» kan reduseres, sier Hansen.

– Det er derfor vanskelig å svare på om det er en reell endring eller er det måten vi snakker om psykisk helse som er forandret.

Livskvalitet skjevt fordelt

Selv om de fleste voksne i befolkningen oppgir å ha god livskvalitet, er livskvalitet skjevt fordelt, sier Hansen.

– Det gjelder særlig de som har økonomiske vansker. De som står utenfor arbeidslivet, har dårlig helse, er ensomme eller som har få å støtte seg til. Disse utfordringene opptrer jo ofte samtidig.

Under koronaen fikk de med svakest tilknytning til arbeidslivet mindre livstilfredshet, viser en studie fra OsloMet som forskning.no skrev om i 2021.

60-åringene har høyest livskvalitet

I tidlig alderdom, i midten av 60-årene, oppgir folk i Norge at de har høyest livskvalitet.

Det er først i den senere alderdommen, etter 80 år, at det er en tydelig reduksjon i tilfredsheten med livet.

Det handler mye om ulike tap og svekkelser, i forhold til helse, deltakelse, sosial forankring og status i samfunnet, mener Hansen.

– Vi fanger bare opp de mest ressurssterke eldre, de som bor hjemme, har internett og har relativt god helse. Derfor er det grunn til å anta at det står enda dårligere til med de eldste enn det våre tall viser.

LES OGSÅ:

Noen føler seg ensomme selv om de har mange rundt seg