Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Under pandemien har en usikker arbeidssituasjon ført til enda mer stress og lavere tilfredshet, sammenlignet med før, sier forsker Nan Zou Bakkeli.(Illustrasjonsfoto: engin akyurt / Unsplash)
Tilfredsheten med livet ble lavere under korona
De med svakest tilknytning til arbeidslivet er hardest rammet.
Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds er du med livet i dag? Dette spørsmålet svarte norske arbeidstakere på i 2019 og deretter i 2020, midt under pandemien. Nå har forskere sammenlignet svarene.
Det er neppe overraskende at rike er lykkeligere enn fattige, friske mer tilfreds enn syke og folk i familier lykkeligere enn enslige. Men hvordan har det gått med den store gruppen nordmenn som ikke har alle disse lykkefaktorene på plass?
Dårlig helse gir ustabilt arbeid
Studien ser på helse, arbeidssituasjon og husholdningsstruktur, tre viktige punkter som påvirker vår livstilfredshet, eller «subjective well-being», som det heter på forskerspråket.
Folk med dårlig helse og usikker arbeidssituasjon er de første som faller ut dersom en bedrift må nedbemanne. Spesielt sårbare er de som både har dårlig helse og en svak tilknytning til arbeidslivet.
– Personer med dårlig helse har ofte mindre stabile arbeidsforhold enn friske. Dårlig helse gir i seg selv lav livstilfredshet, og bekymringer for arbeidssituasjonen kommer på toppen, sier Nan Zou Bakkeli ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
Hun forsker blant annet på sammenhengen mellom helse og personlig økonomi.
– Koronaperioden har gjort at hvem du bor sammen med, har blitt viktig for livstilfredsheten, sier Nan Zou Bakkeli.(Foto: Oslomet)
Syke av stress og bekymringer
– Koronapandemien har forsterket sammenhengen mellom helse og arbeid. Folk bekymrer seg i større grad enn før for nedskjæringer eller arbeidsløshet, sier Bakkeli.
– Under pandemien har en usikker arbeidssituasjon ført til enda mer stress og lavere tilfredshet, sammenlignet med før.
Pengene er ikke viktigst
Men det er ikke inntektstapet som er verst, og det overrasket forskerne. Dette spiller ingen rolle for livstilfredsheten i det hele tatt. Forklaringen på dette ligger i velferdsstaten. Folk får stort sett tilstrekkelig økonomisk hjelp. Ingen trenger å sulte i Norge.
Dette kan være interessant å sammenligne med andre land med dårligere utbygd velferdsstat, tror Bakkeli.
Mental helse
Livstilfredshet henger derimot tett sammen med mental helse. Folk blir stressa og syke av å være i en dårlig økonomisk situasjon.
– Dette kan skape store samfunnsproblemer på sikt hvis folk ikke kommer tilbake i jobb, sier Bakkeli.
Hun forsker på dette også i forskningsprosjektet WellDebt. Her ser forskerne på sammenhengen mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
– Gjeld, stress og sykdom, både mental og fysisk, henger tett sammen. Dette er sårbare folk, og velferdsstaten bør huke inn disse før de blir syke permanent, sier Bakkeli.
Annonse
Avgjørende med stabile arbeidsforhold
Før korona var det konflikter på arbeidsplassen og fysiske risikomomenter som påvirket folks livstilfredshet. Folk ble også stresset av balansen mellom arbeid og privatliv, eller de ble syke av press og krav.
Etter korona er det selve stabiliteten i arbeidssituasjonen som bekymrer folk. Frykten for å miste jobben på grunn av nedskjæringer påvirker folks livstilfredshet.
– Dette viser hvor viktig stabile arbeidsforhold er for folk, sier Bakkeli.
Enslige har det verst
Koronaperioden har gjort at husholdningsstruktur, altså hvem du bor sammen med, har blitt viktig for livstilfredsheten.
De som lever i parforhold, både med og uten barn, rapporterer om stor tilfredshet. Verre er det for de enslige, og spesielt de som bor sammen med sin «gamle mor» eller andre slektninger. Livet har også vært tøft for enslige foreldre.
– Mange opplever at det er kaotisk med to voksne på hjemmekontor og barn på hjemmeskole. Men det at de ikke er alene, gjør at denne gruppen kommer positivt ut når det gjelder livstilfredshet, sier Bakkeli.
Undersøkelsen bruker data fra AFIs arbeidslivsbarometer. 3185 svarte i 2019 og 3002 i 2020. Arbeidslivsbarometeret inkluderer svar fra folk som er i jobb, og har derfor ikke data om personer som står utenfor arbeidslivet.
