De fleste som blir definert som ensomme i forskningen, har en mild og normal grad av ensomhet. Dette er en type ensomhet som i stor grad utløses av sorg, tap og savn. Denne ensomheten blir mer påtrengende når vi blir eldre og mister folk rundt oss. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
De fleste som blir definert som ensomme i forskningen, har en mild og normal grad av ensomhet. Dette er en type ensomhet som i stor grad utløses av sorg, tap og savn. Denne ensomheten blir mer påtrengende når vi blir eldre og mister folk rundt oss. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Politikerne er bekymret for ensomhet. Men er det virkelig et økende folkehelseproblem?

Norge er et av de landene i verden der flest bor alene. Blir vi bare mer og mer ensomme?

Publisert

«Ensomhet er et kjempestort problem for både unge og eldre», sa den nye eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug da hun ble intervjuet av NRK på Fremskrittspartiets landsmøte nylig.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, skrev på sin Facebook-konto i fjor at ensomhet er en økende utfordring i samfunnet.

Helseminister Bent Høie mener at problemet er så stort at det må kunne kalles et folkehelseproblem. Det er like farlig å være ensom som å røyke, sa han til VG i 2015.

Forskningen gir ikke politikken støtte

– Når så mange politikere har blitt opptatt av ensomhet, er det fordi det er et økende problem?

– Ingenting tyder på det, sier Anders Barstad, sosiolog og forsker i Statistisk sentralbyrå. Han skrev om ensomhet som en del av sin doktorgrad og har jobbet en del med problemstillingen etter dette.

Anders Barstad, forsker i SSB, forteller at det er lite som tyder på at ensomheten blir større i samfunnet. (Foto: SSB)
Anders Barstad, forsker i SSB, forteller at det er lite som tyder på at ensomheten blir større i samfunnet. (Foto: SSB)

Verken i norske eller internasjonale studier finner forskere at ensomhet er et økende problem, forteller han.

I Norge er tallene stabile. Og noen internasjonale undersøkelser viser til og med en nedgang i ensomhet, særlig blant de eldre, forteller Barstad.

– Men det er ett unntak. Der ser det ut som om det er en liten økning i ensomhet blant elever på ungdomsskolen i Norge. Dette viser både norske og internasjonale data. Men vi har ikke data om dette som strekker seg særlig langt tilbake i tid, forteller Barstad.

Følsomt tema

Barstad sier at det er vanskelig å forske på ensomhet.

Det er to hovedretninger innen denne forskningen. Enten spør forskerne direkte: Er du ensom? Hvor ofte føler du deg ensom?

En annen strategi er å spørre indirekte uten å bruke ordet ensomhet. For eksempel: Savner du å være sammen med venner? Føler du at du er med i en gruppe?

Statistisk sentralbyrå har spurt folk om ensomhet siden 1980-tallet. De har kun brukt den første strategien og gått rett på sak og spurt om folk er ensomme.

Først spurte intervjuere i SSB folk om dette ansikt til ansikt eller på telefon. Fra 1998 har de spurt dem anonymt ved hjelp av spørreundersøkelser sendt i posten.

Da folk fikk anledning til å svare anonymt, fikk forskerne et mye høyere tall for ensomhet. Men fra 2015, da spørsmålene ble en del av en større europeisk helseundersøkelse, gikk byrået igjen tilbake til telefonintervjuer. Da ble andelen som sier at de er plaget av ensomhet nesten halvert.

– Det sier litt om hvor følsomt dette spørsmålet er, sier Barstad.

På grunn av de ulike måtene å måle ensomhet på blir det derfor veldig vanskelig å sammenlikne studier for dem som gjør store oversikter over forskningen på området.

Forskningen måler ofte den milde ensomheten

Thomas Hansen, forsker ved OsloMet, er en av forskerne i Norge som har viet mye forskningstid til ensomhet.

Thomas Hansen, forsker ved OsloMet, mener at den alvorlige graden av ensomhet er sjelden i Norge. (Foto: OsloMet)
Thomas Hansen, forsker ved OsloMet, mener at den alvorlige graden av ensomhet er sjelden i Norge. (Foto: OsloMet)

Han mener at de fleste som blir definert som ensomme i forskningslitteraturen, har en mild og normal grad av ensomhet. Dette er en type ensomhet som i stor grad utløses av sorg, tap og savn. Denne ensomheten blir mer påtrengende når vi blir eldre og mister folk rundt oss, mener han.

– Men på mange måter kan du si at dette er en del av livet og noe vi ikke så lett kan gjøre noe med som samfunn.

Når det gjelder den mer kroniske og alvorlige ensomheten, mener forskerne at den rammer mellom 6 og 8 prosent i befolkningen. Denne typen ensomhet er lav også blant de eldste.

Den alvorlige formen for ensomhet er veldig sjelden i Norge, fastslår han.

God grunn til å bekymre seg

Selv om ikke ensomheten ser ut til å øke, gir forskningen politikerne støtte i at det er grunn til å bekymre seg for de som er ensomme.

Det er forsket mye på konsekvensene av å være ensom. Resultatene er nedslående. Ensomhet er knyttet til lavere levealder, dårligere immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og dårlig søvn. Blant annet.

Dette kan du lese om i denne saken fra forskning.no i 2018.

Er ensomhet et forbigående problem?

Thomas Sevenius Nilsen er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Instituttet har ikke tidligere vært så opptatt av ensomhet i sin forskning. Men i fjor startet de folkehelseundersøkelser i alle fylkene. Disse skal skaffe oss oversikt over helse, levekår og livskvalitet rundt omkring hele landet. Her har ensomhet kommet inn som et tema.

På et seminar om ensomhet i Oslo som FHI arrangerte nylig presenterte Nilsen resultatene for Hordaland.

Her rapporterer unge om stor grad av ensomhet. Men rapporten viser også at ensomheten faller jevnt og trutt med alderen før den igjen stiger på slutten av livet.

– Dette kan tyder kanskje på at dette er et forbigående fenomen for de aller fleste.

Dataene fra Hordaland viser også at de som sier at de er svært misfornøyd med livet sitt er de som også er mest ensomme.

Forskerne finner at det er en sterk sammenheng mellom fysisk og mental helse og ensomhet.

Tilmann von Soest, forsker ved UiO, mener at det er ekstremt viktig for mennesker å tilhøre en gruppe. Ellers hadde vi aldri overlevd. (Foto: UiB)
Tilmann von Soest, forsker ved UiO, mener at det er ekstremt viktig for mennesker å tilhøre en gruppe. Ellers hadde vi aldri overlevd. (Foto: UiB)

Vi vil være en del av en gruppe

Psykolog og professor ved Universitetet i Oslo, Tilmann von Soest, mener at det er evolusjonære årsaker som ligger bak de negative helsekonsekvensene av å være alene.

– Ut fra vår evolusjonshistorie har det vært ekstremt viktig for oss å være en del av en gruppe, ellers hadde vi aldri overlevd. Det ligger derfor i menneskenaturen at vi er avhengig av en sterk sosial kontakt til andre personer. Når vi har en følelse av å bli ekskludert opplever kroppen det som et faresignal. Vi blir stresset. Og langvarig stress kan føre til kroniske sykdommer.

Ensomhet er som en mental smerte. Den er så vond at den skal få oss til å våkne opp og gjøre noe med situasjonen vår, mener han.

– Problemer oppstår om du blir ufrivillig ensom over lang tid.

Tilmann von Soest mener at det er en viss fare i dagens samfunn for at vi erstatter den personlige kontakten med kontakt gjennom sosiale medier.

– Vi trenger noen personer som vi står spesielt nær. Det er viktigere enn å ha et stort sosialt nettverk som er ganske fjernt fra oss.

Hva kan vi gjøre med ensomheten?

Regjeringen har nylig lansert en strategi mot ensomhet: «Saman mot einsemd – regjeringa sin strategi for å forebyggje einsemd (2019 – 2023)». Den har blant annet som mål å få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak.

Men forskningen som foreligger om ensomhet tyder ikke på at det er så enkelt å hjelpe mennesker som føler seg ensomme gjennom politiske tiltak.

Anders Barstad har sett nærmere på en del av de studiene som har sett på hva man kan gjøre med ensomheten.

Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner fra denne forskningen, mener han. Det er få studier og mange av dem er dårlige.

Den viktigste grunnen til at det er vanskelig for politikere å gjøre noe, er at ensomhet ofte skyldes at vi som mennesker har forskjellige forventninger til sosiale situasjoner. Dette kan ikke politikerne påvirke.

Dessuten betyr kvaliteten på de sosiale forholdene aller mest.

– En ting er å legge til rette for at folk kan treffe hverandre, men kvaliteten på et vennskapet kan ikke politikk styre.

Det er likevel grunn til å tro at politikken har noe å si for ensomheten i samfunnet, mener Barstad.

– At mange tiltak tilsynelatende ikke har hatt noen effekt, kan også skyldes mangler ved tiltaksforskningen.