Unge i Norge har det bedre enn noen gang før. Men samtidig er det mange som bekymrer seg og sliter med dårlig psykisk helse. Dette gjelder særlig unge i familier med dårlig råd.
NOVA
NinaEriksenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ni av ti unge har minst én nær venn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Ungdata
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom.
Over 100 000 ungdommer har hittil deltatt i undersøkelsene.
- Ungdom i Norge har det bedre enn noen gang før, forteller Mira Aaboen Sletten, som er prosjektleder for Ungdata.
Tre av fire unge tror de vil få et godt og lykkelig liv, og 60 prosent av ungdomsskoleelevene planlegger høyere utdanning. Ni av ti unge har minst én nær venn, og 80 prosent er litt eller svært fornøyd med mor og far.
Det kommer fram i en ny rapport med deltakelse fra over 40 000 ungdommer mellom 13 og 16 år rundt om i landet.
- De unge er mer skikkelige og veltilpasset enn tidligere generasjoner, og er opptatt av skole, utdanning og helse, sier Sletten.
Ikke alle like fornøyd med lokalmiljøet
Både små og store kommuner og kommuner i alle landsdeler ser ut til å lykkes med å skape et læringsmiljø som oppleves som positivt for et klart flertall av elevene. De aller fleste unge trives godt på skolen.
Mira Aaboen Sletten. (Foto: Nova)
- Vi har også sett på forskjeller mellom kommuner, forteller Sletten, og vi finner at det er store variasjon i hvor fornøyd de unge er med lokalmiljøet sitt. Det varierer fra 45 prosent til nærmere 85 prosent i kommunene som kommer best ut.
Ungdata viser ingen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og hvor fornøyd ungdom er med lokalmiljøet der de bor.
Mange sliter psykisk
- Selv om de fleste unge har det veldig bra, viser rapporten også at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, understreker Sletten.
- De har søvnproblemer, føler håpløshet og har dårlig selvbilde.
Rapporten viser at det å føle at livet er et slit, å bekymre seg for mye og å ha søvnproblemer er vanlig blant ungdom, og over 10 prosent sliter med et høyt nivå av depressive symptomer.
Andelen med slike symptomer øker også gradvis fra de minste til de største kommunene. Unge fra Oslo er mer deprimerte enn unge fra de fleste andre Ungdata-kommuner.
Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.
Dårligere livskvalitet for unge med dårlig råd
Ungdata viser at familieøkonomi har stor betydning for ungdoms livskvalitet. Fem prosent av ungdommene - vel 2000 unge - svarer at familien deres har hatt dårlig råd de siste to årene.
Ungdom i familier med dårlig råd er gjennomgående mindre tilfreds og er sjeldnere fornøyd med foreldre, venner og lokalmiljøet. Samtidig er færre motivert for skole og høyere utdanning, og færre er med i organiserte fritidsaktiviteter.
- Det er svært bekymringsfullt at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut når det gjelder alle helseindikatorene som er behandlet i rapporten, mener Sletten.
Annonse
- De er sjeldnere fornøyd med egen helse, har oftere symptomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider og andelen som trener er mindre enn blant ungdom i familier med bedre råd. Hele 34 prosent av unge fra familier med dårlig råd har depressive symptomer.
Ungdata viser også en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold.
