På skolene med størst framgang har fire av ti elever fått én karakter høyere. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Om prosjektet
Reformen Kunnskapsløftet ble innført i hele grunnopplæringen fra 2006. Målet med dette prosjektet har vært å undersøke hva som kjennetegner de skolene som etter at reformen har fått virke noen år, har hatt en resultatmessig framgang i relasjon til skoler som enten ikke har endret sine resultater eller har tilbakegang.
Som mål på resultatutvikling har forskerne lagt til grunn elevenes eksamensresultater i de skriftlige fagene engelsk, norsk og matematikk.
Analysene baserer seg på et omfattende materiale av om lag ett tusen skoler med minst ti avgangselever og der avgangselever i en fireårsperiode før Kunnskapsløftet ble innført (2003-06) sammenliknes med elever i treårsperioden etter at reformen hadde vart et par år (2009-11).
Arbeidet med dette prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet
Målet med Kunnskapsløftet er å bedre de faglige resultatene i den norske skolen.
Mange skoler har lyktes med å nå dette målet, ifølge ferske analyser foretatt ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).
De siste årskullene under reform 97 er sammenlignet med tre årskull av elever som i tre til fem år har fulgt læreplanen i Kunnskapsløftet.
- Det store flertallet av grunnskolene kan vise til en forbedring i skriftlige eksamensresultater, forteller forskningsleder Anders Bakken.
Han har gjort analysene sammen med Ørnulf Seippel.
Stor variasjon mellom skolene
Funnene reflekterer en trend der elever i grunnskolen får stadig bedre karakterer til skriftlig eksamen. Men endringene i karakterene varierer betydelig fra skole til skole.
På mange skoler har karakterforbedringen vært spesielt stor. På de fem prosent av skolene med størst framgang har fire av ti elever fått én karakter høyere.
I den andre enden av skalaen er det skoler der nær tre av ti elever har fått én karakter lavere.
- Dette viser at kontrastene i resultatutvikling mellom skoler med størst og minst framgang har vært nokså betydelige i denne perioden, uttaler Bakken.
Han understreker at analysene så langt som mulig har tatt høyde for statistiske tilfeldigheter knyttet til antallet elever på skolene og at skoler over tid kan endre elevgrunnlaget sitt. Det er også tatt hensyn til hvor mange elever som av ulike grunner ikke får karakterer.
Læringsmiljø viktigst
Forskerne finner en del fellestrekk ved de skolene som i denne perioden har hatt den mest positive karakterutviklingen. Den viktigste fellesnevneren er at elevene opplever læringsmiljøet sitt som spesielt godt.
- Det er kanskje ikke overraskende at vi finner at elevenes læringsmiljø har betydning for elevenes faglige utvikling.
- Nytt er det at vi også finner utslag av elevenes læringsmiljø når vi måler hvordan resultatutviklingen på den enkelte skole endrer seg over tid, understreker Bakken.
Forskerne ser også at på skolene med størst framgang, er foreldrenes utdanningsnivå og inntekt høyere enn vanlig, det er relativt få elever med spesialundervisning, og skolene har i større grad benyttet seg av ordningen med at elever på ungdomstrinnet kan følge undervisning på videregående nivå.
Det er også betydelige geografiske variasjoner, der Sogn og Fjordane og Oslo utmerker seg med en større andel skoler som har markert framgang i eksamensresultater.
Eierform ikke utslagsgivende
Anders Bakken. (Foto: Halvard Dyb, NOVA) (Foto: Nova)
Analysene viser at det også er mange forhold som ikke ser ut til å være forbundet med skolenes resultatutvikling. Framgangen har vært omtrent den samme på kommunale som på privat eide skoler.
Om skolen er organisert som en ren ungdomsskole eller ikke ser heller ikke ut til å ha særlig betydning.
Det er heller ikke funnet utslag av hvor stor mange lærerer det er per elev eller hvor stor andel av undervisningen som er gjennomført med godkjent pedagog.
- Dette betyr ikke nødvendigvis at læreren er uten betydning. Trolig fanger ikke undersøkelsen opp de forholdene ved lærerne som er utslagsgivende for skolers resultatframgang, forteller Bakken.
