Det vil bli holdt et stemmerettsseminar med påfølgende debatt onsdag 11. mai klokka 17.00 på Institutt for samfunnsforskning.
– I land hvor stemmerettsalderen er 16 år, har det vist seg at 16-åringene i høyere grad benytter seg av stemmeretten enn eldre velgere under 30 år, sier Guro Ødegård ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Flere forskere mener livssituasjonen er forklaringen.
– 18-åringer er i en alder der mange har avsluttet videregående, flyttet hjemmefra og er i ferd med å etablere nye nettverk. Denne krevende situasjonen kan redusere valgdeltagelsen, sier Ødegård.
Sammen med Jacob Aars har hun i rapporten Ungdom, valgdeltagelse og stemmerett – en kunnskapsoversikt analysert argumentene i den europeiske debatten om senking av stemmeretten.
Økt valgdeltakelse i Norge
Valgdeltagelsen blant 16-åringene på kort sikt vil være høyere enn for eldre ungdommer. Langtidsvirkningene vil vi først kunne se når disse 16-åringene blir eldre.
– Å stemme kan sees på som en vane. De som stemmer ved sitt første valg, bruker oftere stemmeretten også senere i livet enn førstegangsvelgerne som ikke stemmer.
– Fordi 16-åringer stemmer litt oftere enn førstegangsvelgere på 18 år kan en senking bidra til økt valgdeltakelse på sikt, påpeker Ødegård.
Men det er lite som tyder på at valgresultatet vil påvirkes nevneverdig.
– Til det er den nye stemmegruppen for liten. Dessuten viser erfaringer fra Tyskland og Østerrike at 16-åringene stort sett stemmer som resten av velgerne.
For og imot
Argumentene for senket stemmerettsalder legger vekt på gevinsten man oppnår ved å utvide demokratiet.
– Mange mener man får et mer representativt demokrati fordi unge får reell politisk makt, og at dette vil bidra til å øke de unges politiske kunnskapsnivå og engasjement, sier Ødegård.
Ødegård peker på at motstanderne av reformen mener 16-åringer ikke er modne nok og mangler nødvendig kunnskap og forståelse av politikken til å kunne stemme. De vil derfor ikke kunne ta en veloverveid beslutning på valgdagen.
Forsøkskaniner
Ved det norske kommunevalget i september vil litt over 9000 16- og 17-åringer i 20 kommuner og Longyearbyen kunne stemme.
Gjennom dette forsøket, som skal evalueres av en forskergruppe fra Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret, ønsker norske myndigheter å ha et bredere grunnlag for å vurdere en senket stemmerettsalder.