Babyen skjønner når du gjør noe dumt

Handler du irrasjonelt, risikerer du å få høre det - av babyen din. Spedbarn forstår nemlig forskjellen på smarte og dumme handlinger.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Babyer forventer effektiv mating. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Dette er den første studien som viser at så unge barn – fire måneder gamle – reagerer på handlinger som er irrasjonelle, sier professor i utviklingspsykologi Annika Melinder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun er forskningsleder ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) som blant annet undersøker barns sosialkognitive utvikling.

Smarte babyer

Forskerne ville finne ut om spedbarn har en medfødt evne til å skille rasjonelle handlinger fra irrasjonelle, om babyer er født med en forventning til hva som er en rasjonell handling.

Hvis spedbarnet har slike forventninger, skal de kunne forutsi handlingen.

Babyer på 12, seks og fire måneder observerte en person som matet en annen med skje over bordet. Handlingen ble utført på en rasjonell og en irrasjonell måte. For å registrere barnas reaksjoner ble pupillstørrelsen og blikkretningen målt.

I den rasjonelle situasjonen forløp matingen som forventet, fra hånd til munn over bordet. Kun ettåringene mestret å rette blikket på målet for handlingen (munnen) før skjeen nådde munnen. Dette viste at de kunne forutsi handlingen.

I det irrasjonelle tilfellet ble skjeen ført til mottakerens hånd i stedet for munnen. Ingen baby rettet blikket på målet for handlingen (hånden), men fulgte håndbevegelsen med blikket. De forutså ikke handlingen fordi den var irrasjonell.

Når forskerne analyserte spedbarnas pupiller fant de noe de ikke hadde forventet: Både seks  og 12 måneder gamle barn reagerte med utvidete pupiller når handlingen ble utført irrasjonelt, med mating på handen.

– Vi antar at pupilleutvidelse gjenspeiler en tilstand av økt oppmerksomhet og aktivering, fordi den irrasjonelle handlingen brøt med forventningene om rasjonalitet, forklarer Melinder.

Forventer effektivitet

I det neste eksperimentet brukte forskerne en bordplate som gjorde at de yngste ikke skulle bli distraherte. Platen ble plassert på to måter: Mellom den som spiste og den som matet, slik at den stengte veien til munnen, eller den ble plassert slik at den ikke kom i veien.

Når munnen var blokkert ble det mer logisk å føre maten ned til mottakerens hånd slik at modellen kunne spise fra hånden, enn om banen til munnen hadde vært åpen.

Denne gangen reagerte også fire måneder gamle barn på den irrasjonelle handlingen. Øyemålingene viste tydelig pupilleutvidelse, idet skjeen ble ført ned til hånden når veien opp til munnen var åpen.

Når veien til munnen var blokkert av platen og veien til hånden mer logisk, fremkom ikke samme forstørrelse av pupillene.

Mating i laben. Den øverste bilderekken viser rasjonelle handlinger gitt fri vei til munn og en bordplate imellom. Bildene under viser irrasjonelle handlinger gitt fri vei til munn og samme bordplate, men ikke lenger i veien. Bildene til høyre viser rasjonell og irrasjonell spising. (Foto: PLoS ONE)

– De forventet at matingen skulle skje på den mest rasjonelle måten. Når platen blokkerte mating i munnen, men ikke på hånden, fremstod mating på hånden som rasjonell. Det var den mest effektive veien, forklarer Melinder.

Født sosiale

Ifølge Melinder har evolusjonen utstyrt spedbarn med ferdigheter i hjernen som venter på å bli tatt i bruk i ulike sammenhenger, også sosiale. Disse evnene kan tilpasses en rekke forskjellige situasjoner og samhandlinger. Noen av disse ferdighetene må stimuleres for å utvikles, andre ikke.

– I eksperimentet vi gjennomførte, så vi at barna foretrakk rasjonelle handlinger fremfor irrasjonelle, selv om de ikke hadde noen tidligere erfaring med å bli matet på hånden.

– Barn forutsetter at voksne personer handler rasjonelt for å nå et mål. Når en person gjør noe irrasjonelt, bryter handlingen med forventningen.

– Babyene tenger altså ikke å ha hatt direkte erfaring med situasjonen de observerer, for å oppdage irrasjonell eller uhensiktsmessig handlemåte, fortsetter hun.

Tesen kalles teleologi. Teleologien forklarer samhandling ut fra handlingens formål eller hensikter. Funksjonen er til fordi det er formålstjenlig for utviklingen.

Med andre ord er barn født sånn, for å utvikle seg og fungere normalt, lære sosialt samspill og forstå omverdenen.

Følger med på praten

I en annen studie undersøkte forskergruppen hvilke forventninger småbarn (fire til elleve måneder) har til kommunikasjon mellom mennesker.

Barna observerte en samtale mellom to personer presentert i to situasjoner; ansikt til ansikt og rygg til rygg. Øyemålinger ble gjort for å undersøke konsentrasjon og blikkretning.

Seks og elleve måneder gamle babyer viste større interesse for samtalen mellom personer som snakket vendt mot hverandre, enn de gjorde med personer vendt fra hverandre. Likeså fulgte blikkene deres praten til samtalepartnerne oftere når de snakket vendt mot hverandre.

Fire måneder gamle babyer skjelnet ikke like godt mellom disse situasjonene.

– Det er klart at babyene ikke forstod nyansene i et samtalemønster, men barna viste likevel en voksende forståelse for sosial samhandling. Denne forståelsen blir stimulert og mer avansert i en utviklingsstøttende relasjon, sier Melinder.

Referanser:

Gredebäck & Melinder: Teleological Reasoning in 4-Month-Old Infants: Pupil Dilations and Contextual Constraints, PLoS ONE,  6 (10) 2011, doi: 10.1371/journal.pone.0026487.

Gredebäck & Melinder: Infants’ understanding of everyday social interactions: A dual process account, Cognition, Volume 114, Issue 2, February 2010, Pages 197–206, doi: 10.1016/j.cognition.2009.09.004.

Augusti, Melinder & Gredebäck: Look who’s talking: Pre-verbal infants’ perception of face-to-face and back-to-back interactions, Frontiers in Developmental Psychology, 1:161 2010, doi: 10.3389/fpsyg.2010.00161.

Powered by Labrador CMS