Idretten bidrar til å realisere det rådende idealet for utøvelse av foreldrerollen – hvor det å være emosjonelt involvert er helt sentralt. (Illustrasjonsfoto: Kyrre Lien, NTB scanpix)
Derfor engasjerer foreldre seg i barneidretten
Aldri før har foreldre vært mer involvert i barnas idrettsaktiviteter. Det handler om mer enn sportsinteresse. Idretten har blitt en arena for utøvelse av foreldrerollen.
Da forskere intervjuet foreldre til niendeklassinger om hvordan det var å være foreldre til ungdommer i dag, ble de overrasket over hvor viktig idrett var for dem og hvor mye de stilte opp.
‒ Situasjonen foreldrene beskrev, var temmelig forskjellig fra hvordan ting var når jeg vokste opp og drev med organisert idrett. Da var det få foreldre å se på idrettsbanen – bortsett fra de som var trenere og lagledere. Idretten var et sted for ungdommer, forteller forsker Kari Stefansen fra NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Tradisjonelt har idrettssosiologer vært opptatt av hvordan foreldre kan hjelpe barna til å bli gode i idrett.
‒ Vi har vært mer opptatt av å se på hvorfor idretten har blitt så sentral i det moderne foreldreprosjektet, og hva slags samfunnstrekk dette fenomenet er koplet til, forteller medforsker Ingrid Smette.
Idrettsarenaen som læringsarena
Idretten har en selvsagt plass i de unges liv, og foreldrene ser det som helt naturlig å følge opp og være til stede – uavhengig av om barna satser på idretten eller ikke.
Idretten kobles til positive ting som det å være sosial, lære å mestre og utvikle seg – og forstås som et vern mot «moderne farer» som usunn passivitet og asosial atferd.
Kari Stefansen. (Foto: HiOA)
‒ Idretten oppleves som en arena der ungdom lærer seg ferdigheter de kan ta med seg videre i livet, på skole og i jobb, som utholdenhet, yte under press eller å kunne samarbeide med andre. Vår analyse bekrefter at foreldrene tenker i slike baner, sier Stefansen.
Handler om nærhet
Foreldrene trekkes mot idretten fordi de ønsker å ha en nær relasjon til barna sine i en fase av livet som ofte forbindes med økende selvstendighet og frakopling fra ungdommenes side.
Idretten tilbyr et slikt fellesskap der foreldrene har en legitim plass. De kan kjøre, hente, kjøpe utstyr, være tilskuere, stille på dugnader og være trenere.
‒ Idretten bidrar på denne måten til å realisere det rådende idealet for utøvelse av foreldrerollen – hvor det å være emosjonelt involvert og «tett på» er helt sentralt, forteller Smette.
Ser hvordan barnet fungerer med andre
‒ Samtidig gir idretten foreldrene mulighet til å observere barnet. Hvordan barnet har det, og hvordan det fungerer sammen med andre, sier Stefansen.
– De kan også gi råd og veiledning ved behov – en annen viktig side ved utøvelsen av den moderne foreldrerollen. Slik sett blir idretten en slags forlengelse av familielivet.
Idretten er kjent for foreldrene
Ingrid Smette. (Foto: HiOA)
Annonse
En annen viktig grunn til at idretten er blitt en så sentral arena for utøvelsen av den moderne foreldrerollen, handler om at idretten er kjent for foreldrene.
Foreldrene som inngår i denne studien, tilhører den første generasjonen av foreldre som møtte ungdomsidretten som et massefenomen, og mange av dem var selv aktive som unge.
Denne erfaringen har gjort at de har tilegnet seg en form for «sportskapital» som de selv kan dra veksel på som foreldre.
‒ Slik sett knytter forklaringen på foreldreengasjementet i idretten seg ikke bare til idealene foreldrene møter som voksne, men også til erfaringene de gjorde da de selv var unge, avslutter Stefansen.
