Forskere har vært ute i skolene og sett hvordan elever i 8. trinn har det. 

De har gjort videoopptak i sju ulike fag på noen utvalgte skoler. Disse er plukket ut for å speile ungdomsskoler generelt i Norge.

I tillegg har forskerne fra Universitetet i Oslo intervjuet lærere og gitt elevene en spørreundersøkelse. 

Ny rapport

Mer enn 1.000 elevsvar viser at nesten alle føler at lærerne både ser og hører dem. 

De opplever at de får støtte av faglærerne sine i klasserommet. 

– Elevene opplever klasserommet som et trygt sted å være. Selv om de kan slite i andre situasjoner, betyr det at lærerne skaper gode arenaer for dem. 

Det sa Lisbeth M. Brevik, prosjektleder og professor ved Universitetet i Oslo, på et seminar om livsmestring i Oslo nylig. 

Der la hun og kolleger ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning fram en ny rapport fra prosjektet EDUCATE. Vi i forskning.no har tidligere skrevet om prosjektet. 

Pandemibarna

I denne rapporten har forskerne sett spesielt på temaet livsmestring i sju fag på 8. trinn.

Dette er elevene som startet på ungdomsskolen etter å ha vært mye hjemme i to år under pandemien. De har altså ikke hatt omgang med lærere eller andre elever i klasserommet i en lang periode. 

Det har vært mye snakk om psykisk helse blant denne elevgruppa. Derfor syntes forskerne at det var spesielt relevant å se på livsmestring i denne aldersgruppen. 

I klasserommene filmer forskerne det som foregår i sju skolefag: engelsk, fremmedspråk, KRLE, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. 

I tillegg snakker de med lærerne både før og etter og følger opp med intervjuer. De spør også elevene hva de mener om undervisningen.

Livsmestring foregår i alle fag

– Det foregår undervisning i livsmestring i alle sju fag og i nesten alle klasserom vi har vært i, forteller Brevik.

Når det er temaer det jobbes med som er relevante for livsmestring, så kobler læreren det til faget. Det gjelder for de fleste fag, også i matematikk, ser forskerne. 

En matematikklærer sier om problemløsnings-oppgaver i faget: 

«… om det er matematiske eller hva de er, så handler det om at man hele tiden vil, i livet da, støte på problemer og hva gjør man? Er det totalt kollaps eller setter man seg ned og prøver å løse det, ikke sant?»

Selv om temaet er nytt, sier lærerne i intervjuene med forskerne at livsmestring alltid har vært en del av undervisningen i skolen. 

Men nå føler de at dette har blitt løftet opp som et viktig tema på en helt annen måte. 

Begrepet er vagt

Dette er altså noe som lærerne jevnlig driver med. 

Men forskerne ser at de nå oftere griper anledningen, om ikke alltid helt planlagt, til å få livsmestring inn i de fagene og i diskusjonene som kommer opp i klasserommet. 

Det sier professor Greta Björk Gudmundsdottir, som er nestleder i prosjektet. 

Likevel synes lærerne at begrepet livsmestring er vagt, forteller hun. 

Siri Skjæveland Lode fra Utdanningsforbundet understreker det samme.

– Lærere vet ikke helt hva livsmestring er. Jobben er ikke helt gjort, men må graves i. Men det er dette vi brenner for, understreker hun.

Hjelpe elever til å delta

Lærer Shilan Ahmadian forteller at hun ofte tenker:

– Oi, dette gjør jeg. Er det dette som er livsmestring?

– Når vi intervjuet lærerne om hva de legger i begrepet, snakker veldig mange om livsmestring som dannelse og det å hjelpe elevene til å delta i samfunnet, sier Gudmundsdottir. 

– De er også opptatt av at det handler om psykisk helse, om relasjoner og om mestringsstrategier i forhold til å takle skolearbeidet. For eksempel å holde en presentasjon, forteller hun. 

Både lærerne og elevene er spesielt opptatt av digital livsmestring

De lurer på: Hvordan gjør vi nå dette? Hva betyr det å være aktiv deltaker på nettet? Og hvordan snakker vi med hverandre der? 

Mer konkret

Gudmundsdottir forteller at det innebærer å inkludere elevenes liv på digitale flater, også utenfor skolen, og hvordan dette påvirker klassemiljøet og kan både fremme og hemme elevenes digitale livsmestring.

Forskerne mener at livsmestringstemaet kan tas opp i enda større grad og gjøres mer konkret for lærerne. 

De forteller at lærere kan bygge på det gode arbeidet de allerede gjør i fagene og jobbe videre med å gjøre livsmestring enda mer relevant for elevenes eget liv.

Elevene opplever tydelig støtte og inkludering fra lærerne, men lærerne trenger også en tydeliggjøring av livsmestringsbegrepet og hva det betyr, mener de. 

EDUCATE-prosjektet skal snart følge 8. klassingene inn i 10. klasse og vil da se på utviklingen de siste to årene.

LES OGSÅ
Elever mistet et tredels skoleår under pandemien

LES OGSÅ
Gutter trenger ikke å få like gode karakterer som jenter