Skolene stengte helt ned i lange perioder under pandemien. Skolegårdene, som her på Kjelsås skole i Oslo lå øde, og elvene mistet viktig undervisning. Mye av det tapte er ikke tatt igjen, viser ny studie.
Skolene stengte helt ned i lange perioder under pandemien. Skolegårdene, som her på Kjelsås skole i Oslo lå øde, og elvene mistet viktig undervisning. Mye av det tapte er ikke tatt igjen, viser ny studie.

Elever mistet et tredels skoleår under pandemien

Under pandemien ble skolebarn frarøvet over en tredel av et års læring. – Det tapte er fortsatt ikke tatt igjen, advarer forskere i en ny studie.

Covid-19-pandemien forårsaket en av historiens største forstyrrelser i utdanning. Nesten alle elever over hele verden ble berørt av stengte skoler. Der man hadde mulighet, ble nettbasert undervisning langt mer vanlig.

– Tapet av undervisning er et reelt problem for denne generasjonen, mener et forskerteam som har gått gjennom 42 studier gjennomført i 15 i perioden mars 2020 og august 2022.

Landene inkluderer flere europeiske og søramerikanske nasjoner samt USA, Sør-Afrika og Australia.

Studien fant at barn mellom fem og 18 år hadde mistet tilsvarende 35 prosent av et normalt års utdanning.

I gjennomsnitt gikk læringsfremgangen til barn i skolealder betydelig ned under pandemien.

Barn som fra før hadde vanskelige kår ble uforholdsmessig berørt, det samme gjorde barn i fattigere land, ifølge studien som er offentliggjort i tidsskriftet Nature Human Behaviour.

– Læringskrisen er en likestillingskrise, mener studiens hovedforfatter Bastian Betthauser, en forsker ved det franske Sciences Po-universitetet.

Mattefaget led mest

Forskerne fant også at det var et større «læringsunderskudd» i matematikkfag enn for lesing.

– Dette kan skyldes at foreldre er bedre i stand til å hjelpe barna sine med lesing sammenlignet med å hjelpe dem i matematikkøvelser, tror Betthauser.

Den alvorligste læringssvikten kom under starten av pandemien, da skolene brått måtte stenge ned – uten at de hadde systemer klare for fjernundervisning eller andre måter å undervise barna på.

I studien heter det at både barna selv, foreldrene, skolene og myndighetene gjorde en innsats for å kompensere tapet av undervisning, og kan derfor ha forhindret ytterligere tap.

– Men man har ikke klart å ta igjen det som gikk tapt, heter det videre.

Utdanning er en av – og ofte hovedgrunnen til – at barn kan lykkes på arbeidsmarkedet og i å bygge opp sitt eget levebrød senere i livet.

Forskerne mener derfor at tapt utdanning potensielt kan bli et reelt problem for denne generasjonens skolebarn.

– Mer forskning er nødvendig for å forstå omfanget av problemet fremover, spesielt i mindre utviklede land, understreker forskerteamet.

Må ta problemet på alvor

Man skulle kanskje forvente at barn var i stand til å gjenopprette den læringen som gikk tapt tidlig i pandemien. Lærere og familier klarte etter hvert å tilpasse seg de nye læringsforholdene. Strukturer for nettbasert læring og for å gjenopprette tidlig læringsunderskudd ble også satt opp.

Men tidligere forskning om lærerstreiker i Belgia og Argentina, forkortede skoleår i Tyskland og avbrudd i utdanningen under andre verdenskrig tyder imidlertid på at læringsunderskudd er vanskelig å kompensere og har en tendens til å vedvare i det lange løp.

Betthauser ber derfor politikere om å ta problemet på alvor.

– Jeg har en følelse av at oppmerksomheten kanskje blir litt avledet av andre aktuelle hendelser, men det er viktig at vi husker at disse sviktende i læring fortsatt er der, sier han.

Forskerne mener at det er viktig med politiske initiativer for å hjelpe denne generasjon til å ta igjen det tapte.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS