Du blar i et friluftsmagasin og finner en tekst med et stort bilde av en kniv.

Nederst er det plassert et produktnavn og et slagord. I teksten blir det hevdet at barn tilbringer altfor mye tid inne, og at de bør få flere gode naturopplevelser.

I tillegg blir du oppfordret til å gi en kniv i gave til barn, som de kan bruke når de skal utfolde seg i naturen.

Hva slags tekst er egentlig dette?

Elever på åttende trinn ble presentert for denne teksten da de gjennomførte nasjonale prøver i lesing. I en av oppgavene skulle elevene finne hovedhensikten med teksten. Kun 34 prosent forstod at dette var en reklametekst.

– Mange elever trodde faktisk at det var en tekst som skulle informere om naturopplevelser, forteller Astrid Roe.

Hun er seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og ga nylig ut bok om leseopplæring og nasjonale prøver.

Sammen med kollegene Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang viser hun at prøveresultatene gir nyttig informasjon om elevenes leseforståelse.

Kritisk lesing er viktig kompetanse

De nasjonale prøvene i lesing består av tekster hentet fra ulike fagområder med tilhørende oppgaver.

Ingen av tekstene er laget spesielt for prøven, men har stått i aviser, bøker eller på nettsider. Knivreklamen er hentet fra Turistforeningens magasin «Fjell og vidde».

Forskerne mener at å lese kritisk og vurdere kilder er en viktig kompetanse som elevene trenger mer trening i:

– Læreboka brukes fortsatt mest i mange klasserom. Og tekster i lærebøkene formidler ofte faktastoff relativt ensidig, uten så mye rom for tvil, sier Cecilie Weyergang.

– Det kan se ut som om en del elever derfor tolker alt de blir presentert for på skolen, som objektive sannheter. En del av elevene leste dermed reklameteksten om kniven som en ren faktatekst, forteller hun.

Leser bare teksten

Sammensatte tekster, der leseren må kombinere informasjon fra grafikk og tekst, er også utfordrende for elevene, forteller Roe.

– Ofte leser elever kun hovedteksten og konsentrerer seg mindre om grafiske framstillinger som kart og bilder, selv om disse har en fremskutt plassering og inneholder sentral informasjon, sier hun.

Tar sakprosa for god fisk

Resultatene fra de nasjonale prøvene viser også at elevene ofte forventer å finne svaret på en oppgave direkte uttrykt i teksten.

– De fleste elevene klarer å løse oppgaver der de må tolke og trekke slutninger i skjønnlitterære tekster. De har større problemer med oppgaver som krever tolkning og refleksjon når de leser sakprosatekster. De er nok mer vant med at skjønnlitterære tekster skal tolkes og diskuteres, sier Weyergang.

Tyr til de svarene de tror er mest sannsynlige

Mange elever har problemer med å oppfatte informasjon som står i motsetning til det de forventer.

Ryen forteller om en tekst fra nasjonale prøver som handler om storken på Freias melkesjokolade. Teksten forteller at dette er en fugl som lever i Etiopia og at den er fredet fordi den lever av søppel og døde dyr og slik fungerer som «renovasjonsfugl».

Likevel svarte nesten 20 prosent av elevene at fuglen er fredet fordi den er utrydningstruet. Bare 45 prosent ga riktig svar.

– I slike oppgaver ser vi at elever lett tyr til de svarene de tenker er mest sannsynlige. De leser overfladisk og har vanskelig for å plukke opp informasjon som går imot det forventede og som finnes på uvante steder – som i dette tilfellet, der svaret stod i bildeteksten, forklarer Jostein Andresen Ryen.

Les også denne saken fra UiO:

– Elever må bli bedre rustet til å delta i diskusjoner på nett

De siste årene har de nasjonale prøvene inkludert to eller flere tekster som handler om samme tema, men der både sjanger, vinkling og framstillingsform kan variere. Det kan være en læreboktekst og en Wikipedia-artikkel.

– Slike tekster kan inneholde både overlappende, unik og motstridende informasjon, og det viser seg at elever kan ha problemer med å oppfatte de ulike typene informasjon, sier Ryen.

– Og dette er jo en viktig del av lesekompetansen i dag. Når elevene sendes på internett i skolearbeidet, finner de nettopp flere tekster som kan handle om samme tema, men likevel være veldig ulike. Da må de vurdere hvilke tekster som er mest troverdige, sier Weyergang.

Hva kan skolene gjøre?

– Prøveresultatene tyder på at lærere i større grad bør introdusere elevene for ulike typer tekster, som stiller ulike krav til lesingen, forteller Weyergang.

Tekster blir brukt på ulike måter i forskjellige fagdisipliner, noe som betyr at flere enn norsklæreren må ta ansvar for å lære elevene å lese med forståelse, påpeker Roe:

Les også:

Lesere blander sammen journalistikk og annonsørinnhold

– De nasjonale prøvene inneholder for eksempel naturfaglige, samfunnsfaglige og matematiske tekster. Det vektlegges i Kunnskapsløftet at elevene skal utvikle bred tekstkompetanse, og dette er et ansvar på tvers av fag.

Forskerne mener et godt sted å starte, er å samle lærerne etter at den nasjonale prøven er gjennomført og resultatene foreligger.

– Så kan de i fellesskap diskutere elevenes utfordringer og hva de kan gjøre for å utvikle leseferdighetene deres, sier Ryen.

– I prøvene fokuserer vi på lesingen og utfordringene elevene støter på i samfunnet. De konfronteres med stadig flere teksttyper gjennom nett og digitale plattformer. Så det er viktigere enn noen gang å forberede dem på dette, avslutter Roe.

Referanse:

Roe, A., Weyergang, C. og Ryen, J.A.: God leseopplæring med nasjonale prøver –om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster. Universitetsforlaget (2018)