Elevene som hadde dårligst psykisk helse, og som var dårligst i matte, hadde den største forbedringen.

– Dette tenker vi er veldig gledelig, sier professor Edvin Bru.

– Noen ganger får man det vi kaller matteuseffekter – at noe virker best for de som allerede klarer seg bra. Her ser det ut til at det virker best for de som sliter.

Og det som virker er et undervisningsopplegg som heter Robust. Det er utviklet av forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

For tallene på barn og unge som rapporterer om psykiske plager har økt kraftig de siste tiårene. Og de samme barna som forteller om psykiske plager, synes også at skolen er en stor kilde til stress. Fraværstallene øker, og det gjør også bruken av legemidler for psykiske lidelser blant barn og unge.

Det haster

Det haster med å finne noe som kan hjelpe barn og unge til å få bedre psykisk helse, skriver Bru og kollegaene i et nylig publisert arbeidsnotat.

I samme notat kan de konstatere at opplegget deres har hatt god effekt.

Etter ett år med Robust, finner forskerne at sammenlignet med andre elever, så var det:

• 25 prosent mindre emosjonelle plager i Robust-gruppen
• 7 prosent forbedring i mattekarakterer
• Bedre motivasjon og sosiale ferdigheter

Effekten varte 

84 skoleklasser ble plukket ut til å være med på eksperimentet. Elevene gikk i 9. klasse og var altså 14-15 år gamle.

Halvparten fikk undervisning i Robust, der elevene lærer om ting som stress, problemløsning og følelser.

Den andre halvparten fikk skolens vanlige undervisning i temaet folkehelse og livsmestring, som kom inn i skolen i 2020. Målet med dette faget er blant annet å fremme god psykisk helse.

Forskerne har målt hvordan elevene hadde det før, rett etter, og ett år etter at opplegget var gjennomgått.

Effekten var størst når det hadde gått ett år.

– Det kan tyde på at disse ferdighetene, som vi håper at elevene har lært, at de faktisk henger igjen hos dem. I denne typen intervensjoner er det vanligere å se stor effekt rett etter, også dabber det av. Hos oss er det motsatt, sier Bru.

Forskerne spekulerer i om effekten var størst etter ett år fordi elevene da var inne i sluttspurten med ungdomsskolen.

– Når du går inn mot avsluttende eksamen, så er det mer krav der du kan bruke disse ferdighetene, og da blir også effekten større.

Puste med magen

Akkurat det med pusteøvelsene var en av de mer utfordrende tingene, forteller professoren.

I Robust-opplegget er det lagt inn mulighet for å gjøre pusteøvelser i hver time.

Tanken er at elevene får mengdetrening i å bruke pusten til å roe seg ned.

– Vi ser at en del klasser ikke får det til, fordi noen fniser og ler og lager uro, sier Bru.

Men kanskje funket det likevel. For når Stavanger Aftenblad intervjuer to ungdommer som var med på opplegget, så er det blant annet pusteøvelsene de husker.

– Det er ikke noe jeg bruker i alle situasjoner, men heller ubevisst noen ganger. Det er en rutineaktig greie som skjer litt automatisk nå, sier 17 år gamle Maria Solland Veberg til avisen.

Et veldig godt resultat

Det finnes andre lignende tiltak som Robust, forteller Bru. Men mange av dem er ikke grundig evaluert, ifølge professoren. Andre er evaluert for eksempel i USA, men ikke i Norge.

Forskerne fant ikke effekter på alt. For eksempel ble ikke elevene bedre i norsk eller engelsk, og heller ikke i å regulere følelser.

– Det er vanskelig å sette suksesskriterier, men det at vi i det hele tatt har fått effekter av såpass kompliserte tiltak, er nesten en suksess i seg selv, sier Bru.

Det som kompliserer, er blant annet at opplegget først skal undervises til lærerne, som så skal ta det med seg til elevene.

– At lærere har gjennomført dette tiltaket og fått såpass bra effekter er et godt resultat, sier Bru.

Dette til tross for at tiltaket ikke var felles for hele skolen. På samme skole var det noen klasser som hadde Robust, og noen som ikke hadde det.

– Det hindret at vi kunne stimulere skolen til å bruke opplegget aktivt og lage en skolekultur av det. Tiltak som er felles for hele skolen, gir ofte bedre effekt, sier Bru.

Vanskelig å treffe alle

Lars Wichstrøm leder prosjektet tidlig trygg i Trondheim ved NTNU. Her er 1000 barn fulgt fra de var 4 år og frem til 22 års alder. Målet er å finne ut av hva som gjør at noen får bra eller dårlig psykisk helse.

Wichstrøm synes studien av Robust viser spennende resultater. Også han trekker frem at det er vanskelig å finne effekter når et eksperiment har så stort omfang.

– Det er en moderat til beskjeden effekt, men den er jo der, sier Wichstrøm.

– Og det er ikke så ofte at skolebaserte programmer av den typen har så mye effekt, ikke når det gjøres i så stor skala.

En grunn til at det er vanskelig å finne effekt av tiltak som Robust, er at det er vanskelig å finne noe som treffer alle.

– Barn og unge er veldig ulike. Det som er virksomt for noen, er ikke virksomt for andre, sier psykologiprofessoren.

– Men sånn er det med store tiltak på samfunnsnivå. For den enkelte kan effekten være beskjeden, men på populasjonsnivå kan det ha betydning.

Hva gjorde de andre klassene? 

Wichstrøm savner imidlertid mer informasjon om hva kontrollgruppen fikk av undervisning. Uten det å sammenligne med blir det vanskelig å forstå akkurat hvorfor de som hadde Robust ble bedre i matte enn de andre.

Det går fort mye penger og ressurser med til så store tiltak, påpeker Wichstrøm. Han er usikker på om dette er måten å få bukt med den økende psykiske uhelsen til barn og unge.

Men kanskje er det et godt forsøk på å gi innhold i faget livsmestring.

LES OGSÅ

Nær dobling i elever som mistrives – forskere peker på skjermbruk

Ungdom sier de viser mer av seg selv når de drikker alkohol

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på