Rundt 2014 begynte forskerne i den årlige Ungdata-undersøkelsen å se at tallene på trivsel i skolen gikk nedover.

Ti år senere ble det klart at det har skjedd store endringer. Stadig flere ungdommer har et negativt forhold til skolen, og de fleste målene på trivsel går i feil retning, sa forskerne da fjorårets Ungdata-rapport ble sluppet.

I en ny studie har forskerne gått dypere inn i mistrivselen på ungdomsskolen: 

Nå mistrives mer enn hver fjerde elev.

Tre flere i hver klasse mistrives veldig

Den nye studien viser utviklingen disse årene:

• Fra 2014 til 2022 er gruppa som har høy trivsel på skolen, halvert: Fra 18 prosent til 9 prosent.
• Samtidig har de to gruppene med mest mistrivsel økt kraftig: Fra 16 til 27 prosent. 

– Dette er ganske store endringer, sier Anders Bakken, forsker og leder for Ungdata-senteret ved OsloMet.

– Hvis man tenker seg en klasse med 30 elever, så betyr dette tre færre elever som trives godt og tre flere som mistrives skikkelig.

Stor endring på få år

Trivselen på skolen er fortsatt relativt høy, påpeker forskerne. 33 prosent av elevene er tilfredse, men kjeder seg litt.

Men den store økningen i mistrivsel har skjedd i løpet av få år. Stadig flere synes også at skolen er kjedelig, forteller Bakken, og Utdanningsdirektoratet melder om økt fravær.

At elevenes forhold til skolen endrer seg i negativ retning, er dessuten en internasjonal trend, skriver forskerne. 

Hvorfor skjer dette?

Bakken og kollega Jørn Ljunggren ser at det er noe annet som har økt samtidig med mistrivselen i skolen: 

Skjermtid og psykiske plager.

Er det prestasjonspress og sosiale medier som har skylda for at elever trives så dårlig på skolen?

Det kan ikke en sånn type studie svare ja eller nei på. Men at det henger sammen, det viser statistikken.

De fornøyde bruker minst skjerm

For elevene som var svært tilfredse med skolen, var det ingen økning i psykiske helseplager.

De største økningene fant forskerne i gruppene de kaller «de nokså fornøyde», «de som skulker mye» og «de svært mistilfredse».

I gruppa som har det helt topp på skolen, rapporterte 15 prosent om psykiske plager.

Blant de svært mistilfredse var tallet 60 prosent.

– Dette med psykiske plager er et uttrykk for dårlig livskvalitet, og hvordan du har det på skolen, er viktig her. Så det ville vært rart hvis det ikke hang sammen, sier Bakken.

Ungdommene har svart på hvor mye tid de bruker på skjermen utenom skolen på en vanlig dag. Svarene varierer fra ingen tid til mer enn seks timer.

Tiden ungdommene bruker foran en skjerm, har økt markant fra 2014 til 2022, som forventet, skriver forskerne. Økningen har skjedd uavhengig av trivsel på skolen, omtrent likt for alle ungdommene.

I hele perioden er det de mest fornøyde som bruker minst tid foran skjermen. De som skulker og de som mistrives på skolen, er mest på skjerm.

Psykiske plager og skjerm forklarer en del av økningen

Økningen i psykiske plager og skjermtid forklarer halvparten av økningen i gruppene som er mistilfredse, ifølge forskerne.

Det forklarer også en tredel av nedgangen i gruppa som er fornøyd.

– Funnene sier ikke noe direkte om årsaksforhold. Men det viser at det er sammenhenger mellom ungdoms skjermbruk, psykiske plager og skoletrivsel, uten at vi kan si hva som påvirker hva, sier Bakken.

En mulighet er at elever mistrives mer på skolen hvis de bruker mye tid på skjerm. Men det kan også være omvendt – at ungdommene bruker mer tid på skjermen fordi de mistrives på skolen.

Flere yngre mistrives

Forskerne finner ingen særlig forskjell i skoletrivsel mellom jenter og gutter.

Men de ser at stadig flere yngre mistrives på skolen.

Generelt trives de med lav sosioøkonomisk status dårligere på skolen enn de med høy sosioøkonomisk status, forteller Bakken.

– Det bildet har ikke endret seg så mye. Men noen av de med høy sosioøkonomisk status trives mindre, så for den gruppa har det gått litt dårligere.

I den siste perioden forskerne har sett på, var ungdommene påvirket av koronatiltak. Men Ungdata-tall fra etter pandemien viser samme nedgang i skoletrivsel.

Skjerm og mobbing

Kjersti Balle Tharaldsen er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Stavanger. 

– Vi har over lengre tid sett at kjedsomheten øker og at faglig motivasjon og trivsel går ned. Forskerne finner noen spennende sammenhenger her som bør undersøkes videre, sier Tharaldsen.

– De går tilbake til 2014, og det er jo rett etter at sosiale medier for alvor setter inn i målgruppa.

En dansk kommisjon kom nylig med flere anbefalinger for å øke trivselen blant barn og unge. De anbefaler blant annet mindre skjermbruk og mobilfrie grunnskoler og ungdomsskoler.

Tharaldsen tror mobilfri skole er en god ting, først og fremst for at barna ikke skal distraheres av telefonene i skolehverdagen.

Hun er også opptatt av koblingen mellom skjerm og mobbing.

– Studier har vist særlig sterk sammenheng mellom psykiske helseplager og digital mobbing. De som er utsatt for dette, får aldri fri. Mobiltelefonen er jo alltid med, og du kan alltid nås. Det er noe vi bør ha mer fokus på, sier hun.

Du kan bli hva du vil 

Tharaldsen mener ungdommenes fokus på prestasjon og perfeksjon er viktig for å forstå mistrivselen på ungdomsskolen.

– Skolen har fått en større plass i ungdommenes liv, og de får høre at hvis du bare jobber hardt nok, så kan du bli hva du vil. Når noe blir så stort og viktig, så blir det en kilde til stress, sier Tharaldsen.

Når prestasjon er viktig, blir det flaut å gjøre feil. At du ikke kan noe, må skjules, forteller Tharaldsen. Mange ungdommer tror dessuten at de kan få til ting uten innsats.

– En strategi kan da være å si at du synes noe er kjedelig, heller enn å innrømme at du ikke mestrer det.

De er ikke bare på mobilen

Anders Bakken og kollegaene skal nå prøve å finne forklaringer på økningen i mistrivselen. Men han påpeker at ting kanskje ikke er fullt så ille som en del vil ha det til – når det gjelder skjerm, i hvert fall.

– Noen får store utfordringer med skjerm i perioder. Det kan være direkte årsak til ulike problemer. Men perspektivet om at det ødelegger en generasjon – det er problematisk å gå så langt, sier han.

I høst kom Ungdata med en rapport om ungdommers fritid.

– Der er det en god del ungdommer som ikke er ute og som ser på skjerm hele tiden. Men så har vi mange andre grupper av ungdommer som går hjem fra skolen og gjør lekser, går på trening og spiser middag med familien. Og så er de på sosiale medier. Det er mange ulike måter å være ungdom på, sier Bakken.

– Forestillingen om at vi har en ungdomsgenerasjon som bare holder på med sosiale medier, stemmer dårlig med de dataene vi har.

LES OGSÅ

Er det egentlig så ille å være ung i dag?

Må ungdomsskolen være så kjedelig?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på