– Ungdommene opplevde at de var mer seg selv når de drakk. Det syntes vi var interessant, sier forsker Øystein Skjælaaen.

Sammen med tre kolleger har han forsket på ungdommers rusopplevelser med alkohol, røyk og cannabis. 

De gjorde dybdeintervjuer med 145 norske ungdommer på ungdomsskolen og videregående skole fra hele Norge.

En ekstraordinær følelse

Ungdommene forteller om sine aller første opplevelser med alkohol.

– Vi som drikker litt til vanlig, vet hva vi går til. Opplevelsen av det ekstraordinære er kanskje litt ekstra sterk hos ungdommene. Det er noe utenom det vante og vanlige, sier Skjælaaen.

Det handler om de store tingene i livet.

– Alkohol virker inn på opplevelsen av hvem man er og hvem man kan være, sier Skjælaaen. 

– Det er en ny og egenartet opplevelse av frihet. Noe av den friheten handlet om muligheten til å få være seg selv på litt nye måter, utdyper Skjælaaen.

De opplevde at gode egenskaper ved dem selv kom frem når de drakk alkohol. 

– Ikke en oppfordring til drikking

– Jeg vil ikke at dette skal leses som en oppfordring til at ungdom bør begynne å drikke, understreker Skjælaaen. 

– Vi ser bare på en virkelighet som er der og prøver å forstå hva ungdommene gjør. 

I dag drikker ungdom mindre enn før. Norske 15- og 16-åringer som sier at de har drukket alkohol, har sunket jevnt helt siden årtusenskiftet, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Er du redd for at ungdom skal gå glipp av noe hvis de slutter å drikke? 

– Nå slutter de jo ikke å drikke. Det har vært en nedgang over tid, men et klart flertall av norsk ungdom drikker alkohol, sier Skjælaaen.

– Selv om det er en nedgang som vi kan prøve å forstå på mange ulike måter, er alkohol fortsatt en sentral del av ungdomskulturen.

Og nedgangen bekymrer ham ikke. Skjælaaen sier at alkohol ikke er den eneste måten å oppleve noe ekstraordinært eller føle på stor frihet. 

Det gjør man også for eksempel på sportsarrangementer og i menigheter, ifølge Skjælaaen. 

Er alkohol så ille hvis det gir en god opplevelse?

Null glass i uken er rådet myndighetene gir i kostholdsrådene.

Men hvordan vi har det mentalt, påvirker også den fysiske helsen vår. Å være ensom og ulykkelig er like farlig som å røyke, ifølge denne artikkelen på forskning.no.

Hvis ungdommene føler seg bedre og får flere venner på grunn av alkoholen, kan ikke dette veie opp for noen av ulempene alkohol har på kroppen?

– Det kommer an på hvordan man definerer hva som er sunt og usunt, og hva som er god og dårlig helse, sier Skjælaaen. 

– Kostholdsrådene er veldig medisinsk orientert. Da kan de virke litt fjerne – de stemmer ikke nødvendigvis med opplevelsene til folk, fortsetter han. 

Han opplever at diskusjonen gjerne dreier seg om sårbarhet og risiko når ungdom og alkohol blir diskutert. 

– Det har vært et poeng for oss å forstå ordentlig hvorfor et helt klart flertall av ungdom begynner å drikke. Vi tar utgangspunkt i at ungdom er rasjonelle mennesker, selv om det er mye omstrukturering i hodet og kroppen. 

– Liker ikke hvordan det påvirker henne 

Saba Rivani begynte å drikke da hun var rundt 16 år. Nå, som 19-åring, har hun sluttet helt. 

– Kan du kjenne deg igjen i at man blir mer seg selv av å drikke alkohol?

– Egentlig ikke, men jeg forstår hvor det kommer fra, sier Rivani til forskning.no. 

Selv sluttet hun fordi det motsatte skjedde. Hun likte ikke hvordan det påvirket henne. 

– Noen ganger blir det ukomfortabelt når man skjønner at man ikke er helt seg selv.

Selv om Rivani syntes alkohol hadde en dårlig påvirkning på henne, kjenner hun mange ungdommer som liker akkurat denne påvirkningen.

– De som er sjenerte, blir helt annerledes når de drikker alkohol. Det er jo derfor vi har fadderuke i dette landet, for at folk kan bli kjent i fylla.

Hun forstår hvorfor ikke alle tar samme valg som henne. 

– Hvis alkohol hjelper dem, så hjelper det dem.

Traumeforsker savner flere refleksjoner 

I studien har forskerne brukt et rikt utvalg og har mange informanter, mener Lars Lien. Han er professor og leder av traumeforskningsgruppa ved Universitetet i Innlandet.

Lien savner likevel flere refleksjoner fra forskerne.

– Jeg opplever at de legger ting litt i munnen på ungdommene i spørsmålene de stiller. At det jo må være noe positivt også. Dette kunne de diskutert, sier Lien. 

De eldre ungdommene, som i større grad hadde begynt å drikke alkohol, ble intervjuet individuelt. De yngste ungdommene ble derimot intervjuet i grupper.

Lien mener det ville være interessant å se nærmere på hva dynamikken i gruppen gjorde med ungdommenes svar. 

Dessuten lurer han på hva de som ikke drikker, opplever. 

– Føler de seg veldig utenfor? Den biten savner jeg i studien. 

Gir god kunnskap om årsaker

I sin egen forskning har også Lien vært opptatt av de positive effektene pasienter opplever ved bruk av rusmidler. Hos disse personene har alkoholbruken gått over til å bli et misbruk.

– Det kan bidra til å forstå hvorfor de fortsetter å drikke. Det er veldig viktig for å kunne gi god behandling, sier Lien. 

Der mener han denne studien bidrar med noe nytt. 

I hans forskning svarer folk gjerne at de fortsetter å drikke fordi det demper depresjon, irritabilitet og tankekjør. 

Det står i kontrast til svarene fra ungdommene, som kobler alkohol til frihet og fellesskap. Disse begrunnelsene er det også grunn til å få med seg, sier Lien. 

Når blir god stemning dårlig?

Lien mener riktignok at det går et viktig skille mellom alkohol som sosial smøring og alkohol som mestringsstrategi i livet. 

– Man må lære seg gode mestringsstrategier for å få et godt liv. Alkohol er ikke en god mestringsstrategi. 

Som man ser i filmen Ett glass til: Det går dårlig til slutt, påpeker Lien.

– Fellesskapsfølelsen som ungdommene opplever som en viktig del av å drikke alkohol, kan man også få på andre arenaer og i andre sammenhenger. 

Men ungdommene forteller også om dårlige opplevelser, som aggresjon. 

– Det hadde vært interessant i denne sammenhengen å undersøke når det bikker over fra god til dårlig stemning, sier Lien. 

– Alkohol bryter ned kroppen fra dråpe én

– Hvorfor snakkes det sjelden om de positive sidene folk opplever når de drikker, i et helseperspektiv? Mental helse og fysisk helse henger jo sammen? 

– Jeg biter ikke helt på den. Jeg ville heller vært tydelig på at alkohol har ingen positive helseeffekter. Det bryter ned kroppen fra dråpe én, sier Lien. 

– Men man skal ikke ta fra folk muligheten til å bruke et middel som også har gunstige effekter. Som når voksne tar et glass vin sammen - de gjør noe sammen som er hyggelig. Men du kan skape like mye fellesskap og hygge på andre måter, sier Lien. 

LES OGSÅ

Synes du dagens ungdom ruser seg mye? Det er en helt annen generasjon som har drukket og festet mest

Fyllekuler i tenårene kan skade hjernen

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Referanse:

Øystein Skjælaaen m.fl: Frihet og vennskap. Om ungdom og rusopplevelser. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. 2025. Sammendrag.