Barne- og ungdomsarbeidere dropper fagbrevet
Utdanningen er populær, men mange av dem som velger barne- og ungdomsarbeid på videregående forsvinner til påbyggingsfag. - Fagbrevet må gjøres mer attraktivt, mener forskere.
Helse- og ungdomsarbeiderfaget er et av de mest populære fagene innen videregående opplæring.
Men frafallet på veien mot fagbrev er stort. Stadig færre velger lærlingveien. I stedet velger ungdommene påbygging til studiekompetanse.
Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har nå samlet kunnskapen vi har om hvordan elevene i det relativt unge faget barne- og ungdomsarbeid har det og hvordan de tas imot i arbeidslivet.
Gjennomgangen viser at det er store forskjeller i bruken av fagkompetansen, og at interessen for fagarbeidere er vidt forskjellig mellom kommuner og i en viss grad også mellom fylkene.
De fleste jobber i barnehager, der andelen barne- og ungdomsarbeidere var 12 prosent i 2010.
– Noen arbeidsgivere satser systematisk på fagarbeidere, mens andre bare tar inn ufaglærte. I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fraværende. Hvordan dette påvirker arbeidsmiljø og kvaliteten på arbeidet vet vi ennå ikke, forteller prosjektleder Bråten.
Stort frafall
Om lag halvparten av elevene fra barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 går videre til påbygg. Under tre av ti begynner rett i lære, ifølge en Nifu-rapport.
For dem som tar fagbrev, velger dessuten mange påbygging for å ha muligheten til høyere utdanning. Ikke alle lykkes med disse ambisjonene.
–– Mange som begynner på påbygging stryker. Og mange som hadde tenkt å starte på høyere utdanning, begynner ikke likevel. For helsefagarbeiderne kan det være at de har for svake karakterer, for barne- og ungdomsarbeiderne er det trolig andre forhold som spiller inn, sier Hagen Tønder.
Har lyst til å jobbe med barn og unge
Hvorfor fagbrevet er såpass lite ettertraktet har forskerne ennå ikke svar på. Men det ser ikke ut til at liten interesse eller mangel på lærlingplasser kan være den eneste årsaken.
Fafo-forskernes tror elevenes vurdering av hvilke muligheter de har i arbeidsmarkedet med et fagbrev påvirker valgene, samtidig som høyere utdanning anses for å gi langt bedre muligheter i arbeidsmarkedet.
For 85 prosent av de fagutdannede venter det arbeid i barnehager, skoler eller SFO-ordningen (tall fra 2012). At denne sektoren i liten grad er tilpasset fagutdanningen spiller trolig også inn. Den er preget av en stor andel midlertidige stillinger og deltidsstillinger.
Lov- og avtaleverket legger i liten grad opp til en myk overgang mellom utdanningen og fast arbeid for fagarbeiderne.
– Mange av dem vi har intervjuet sier at det er barn og unge de har lyst til å jobbe med. Kanskje er det bedre for dem å ta fagbrev, jobbe noen år, før de så eventuelt tar høyere utdanning. Men denne muligheten er det i liten grad lagt opp til i dag, forteller Hagen Tønder.
Kombinere fagbrev og høy utdanning
Den såkalte y-veien er i dag mest vanlig for ingeniører og teknikere. Y-veien er høyere utdanning for dem som har et relevant fagbrev, men som mangler studiekompetanse.
Fafo-forskerne ser gode argumenter for at en lignende ordning kan utvikles for barne- og ungdomsarbeidere.
– Vi kan på den måten gi elevene en enklere vei for å kombinere fagbrev med høyere utdanning. Fagbrevet ville sannsynligvis blitt mer attraktivt. Kanskje ville også læringsmiljøet blant elevene bli bedre om motivasjonen for å fullføre løpet med fagbrev var sterkere, sier Hagen Tønder.
Antall fagbrev etter prøveform (lærlinger, praksiskandidater, elever og totalt). (Grafikk: Fafo)
Skviset i midten
Barne- og ungdomsarbeiderfaget har en risiko for å komme i skvis mellom ufaglærte og høyt utdannede. Deres kompetanse kan bli lite brukt, i motsetning til sykepleierne, slik at de blir stilt på linje med personer uten fagutdanning.
Selv om barne- og ungdomsarbeiderne kun står i et slikt konkurranseforhold til ufaglærte, kan også lignende problemer ramme dem.
– Særlig barnehager kan være preget av flat struktur, der barne- og ungdomsarbeiderne gjør den samme jobben som ufaglærte. Fagarbeiderne vil da kunne oppleve at det var liten vits å ta et fagbrev, forteller Bråten.
– Helt generelt må personer med fagbrev ha en egen plass mellom ufaglærte og ansatte med høyere utdanning. Kompetansen deres må bli verdsatt og brukt. Uten en slik plass vil ikke faget være bærekraftig, utdyper Hagen Tønder.
Referanse
Mona Bråten og Anna Hagen Tønder. Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet. Fafo-notat 2014:10.
Håkon Høst, m.fl. Yrkesutdanning eller allmennutdanning for sektoren? En undersøkelse av elever og lærlinger i Helse- og sosialfag. Nifu. Rapport 30/2012
