Stønadskutt har gitt flere fattige barn

Ytelser til barnefamilier følger ikke lønnsutviklingen. Det har bidratt til at andelen fattige barnefamilier har økt de siste 10 årene.

Published

I risikosonen

Rapporten viser at det er fem grupper barn som har stor risiko for å vokse opp i familier med vedvarende fattigdom:

  • Barn i familier der ingen foreldre er i arbeid og familien er avhengig av trygdeytelser eller sosialhjelp, for eksempel på grunn av arbeidsledighet eller helseproblemer.
  • Barn i familier med mange barn.
  • Barn av enslige foreldre.
  • Barn i familier med innvandrerbakgrunn, spesielt ikke-vestlig bakgrunn.
  • Unge på 18 år ved etablering i voksenlivet.
     

Det sier professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– På 1990-tallet gikk barnefattigdommen ned i Norge fordi politikerne økte en rekke stønadsordninger som var rettet mot barnefamilier. På 2000-tallet gikk myndighetene motsatt vei.

– Da ble stønadene redusert, og barnefattigdommen har siden den gang økt, sier Halvorsen.

Sammen med en forskergruppe ved HiOA har Halvorsen skrevet rapporten «Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge».

På tross av politiske mål om å bekjempe fattigdom, har andelen fattige barn økt i tiåret fra 1999 til 2009. Rundt 74 000 norske barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Etterlyser økte ytelser

Professoren mener økt barnetrygd og oppjustering av barnetilleggene i trygdeordninger er blant tiltakene som kan forbedre fattige barns situasjon.

Barnetrygden er ikke satt opp eller kostnadsjustert siden 1996, og på disse årene har vi hatt en høy inntektsvekst. Barnetilleggene i trygdeordninger har stagnert.

I 2001 ble søskentillegget i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt fjernet. Senere ble det slutt på småbarnstillegget.

Undersøkelser viser at hvis barnefamilier midt på 2000-tallet hadde mottatt like mye barnetrygd som ti år tidligere, ville vi hatt 10 000 færre fattige barn i Norge i dag.

Henger ikke med

Det er heller ikke foretatt økning i velferdsordninger som kan sikre barnefamilier god økonomi når foreldrene ikke har inntektsgivende arbeid.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Fattigdommen øker når de med lavest inntekt ikke klarer å henge med, og det er barna i familiene som rammes, sier Halvorsen.

Rapporten er laget på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, og hovedvekten er lagt på å komme med forslag til forskning og aktuelle tiltak for å motvirke fattigdom og eksklusjon blant barn og unge.

Gratis kjernetid i barnehage, gratis skoleaktiviteter og gratis SFO er eksempler på tiltak som er foreslått.

Store forskjeller i barnetillegg

Forskergruppen, som består av blant andre vitenskapelig assistent Hege Larsen og prosjektleder og førsteamanuensis Sissel Seim ved Sosialforsk, er kritiske til at barnetilleggene i trygdeordninger varierer mellom 4420 kroner for arbeidsløse og 31 686 kroner per år for foreldre som er uføretrygdet.

– Vi har ikke funnet noen forklaring på hvorfor disse barnetilleggene er så ulike. Det er ingen logikk bak summene, sier HiOA-forsker Sissel Seim.

Hege Larsen, Sissel Seim og Knut Halvorsen ved Sosialforsk på HiOA er aktuelle med en rapport som oppsummerer forskning om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge i Norge.
Hege Larsen, Sissel Seim og Knut Halvorsen ved Sosialforsk på HiOA er aktuelle med en rapport som oppsummerer forskning om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge i Norge.

Prosjektgruppen anbefaler at det videre lages en handlingsplan som blant annet omfatter en gjennomgang av velferdsordninger, og hvor barn og unge tas med i utvikling av forskning og tiltak.

Referanse:

Seim og Larsen (red.): Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge, HiO-rapport 2011, nr. 10.

Oppdraget med rapporten er utført ved Sosialforsk, en oppdragsavdeling på Institutt for sosialfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeids- og velferdsdirektoratet har initiert og finansiert prosjektet.