En baby som skriker mye, behøver slett ikke ta varig skade av det. De fleste greier seg helt fint. Men der skrikingen ikke er knyttet til tremånederskolikk, er risikoen til stede for problemer senere i oppveksten. Det går fram av en undersøkelse som er gjort på 327 norske og svenske barn.

“Forlengede skrikere”

Forskerne kartla babyenes skrikemønster gjennom første leveår, fra de var seks uker til de var 13 måneder gamle, og sorterte ut hva som var alminnelig kolikk og hva som gikk i kategorien “forlenget skriking”.

Av de 327 barna hadde 48 kolikk, mens 15 var det vi kan kalle “forlengede skrikere”: De skrek mer enn tre timer daglig etter fylte tre måneder.

Alt på babystadiet kunne det fastslås at de forlengede skrikerne hadde dårligere hånd-øye-koordinering enn de andre babyene. Og da forskerne undersøkte dem igjen som femåringer, viste det seg at skrikerne skåret ni poeng lavere på IQ-tester enn både de forhenværende kolikkbabyene og de rolige babyene.

De hadde også dårligere finmotorikk og flere symptomer på hyperaktivitet enn jevnaldringene.

Alminnelig kolikk ga ingen utslag på resultatene. De kolikkbarna som hadde sluttet å skrike ved tremånedersalder, viste ingen tegn til å ha større problemer enn de rolige barna.

Avdekke hyperaktivitet på spedbarnsstadiet

Psykologiprofessor Dieter Wolke ved universitetet i Bristol ledet en liknende undersøkelse i 2002. Den konkluderte med at de forlengede skrikerne gjorde det dårligere på skolen, og hadde 14 ganger større sannsynlighet enn de andre barna for å utvikle oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet (ADHD).

Wolke mener at de nye funnene bekrefter at forskerne er på sporet av noe, og tror det handler om under-regulering:

- Med ADHD klarer du ikke å regulere oppmerksomheten. Du kan for eksempel ikke konsentrere deg. Det samme kan være tilfelle med skriking: Det er mulig at disse babyenes hjerner er konstruert slik at babyene ikke klarer å regulere seg selv. De kan ikke lære å roe seg, samme hva foreldrene gjør, sier han i en kommentar til BBC News.

Wolke tror imidlertid de nye funnene vil gjøre det mulig å avdekke ADHD så tidlig som i seks måneders alder. Dermed kan tiltak settes inn på et tidlig tidspunkt.

Passer med ADHD-forekomst

Torstein Vik er barnelege og professor i samfunnsmedisin. Han er en av de tre NTNU-forskerne som deltok i dette prosjektet. Han er forsiktig med å trekke bastante konklusjoner så lenge det ikke er snakk om mer enn 15 barn, og mener at funnene bør bekreftes av andre.

- De passer imidlertid med den kliniske oppfatningen om at barn som har problemer, viser tegn på mistrivsel: spisevansker, utilfredshet og dårlig vekst i spedbarnsalder, påpeker Vik.

I prosjektet var snaut fem prosent av ungene forlengede skrikere.

- Dette kan passe med forekomsten av både ADHD og litt lavere IQ, sier Torstein Vik.

Han ser ingen grunn til at disse funnene skal få noen spesielle konsekvenser for helsetilbudet, men understreker at bekymrede foreldre - med babyer som skriker kolikkaktig i mer enn tre måneder - bør tas på alvor og følges ekstra opp.