Høgskolelektor Ingeborg Marie Helgeland ved Høgskolen i Oslo ville finne svar på dette

En doktorgradsavhandling som Helgeland har skrevet, viser at flere av barnevernstiltakene nytter.

Avhandlingen bygger på en studie som fulgte opp 85 ungdommer fra de var 15 til de ble 30 år. Målet var å få mer kunnskap om hvilke forhold som har betydning for ungdommenes positive utvikling og tilpasning.

Buskerudprosjektet

- Ungdommene ble i perioden 1981-1985 henvist til et statlig initiert barnevernsprosjekt - Buskerudprosjektet, forklarer Helgeland. Alle ungdommene kom under ulike former for barnevernstiltak.

Sammenlignet med etterundersøkelser av ungdommer med lignende problemer, har Buskerudprosjektungdommene klart seg bra.

Konklusjonen i studien er at litt under halvparten av mennene og tre fjerdedeler av kvinnene lever et såkalt tilpasset liv, noe som ifølge Helgeland er bedre enn forventet sett i forhold til annen forskning.

Fosterhjem og kollektiver

For ungdommene med størst problemer, har det å bo i forsterkede fosterhjem og ruskollektiver gitt en sjanse til å komme ut av et negativt spor.

Også samboerskap og ekteskap med en partner som ikke har hatt problemer med rus og kriminalitet, har hatt en positiv betydning.

Studien viser at institusjon som barnevernstiltak ikke har gitt den samme muligheten til resosialisering. Ungdom som har vært i institusjon har klart seg dårligst.

- Overraskende bra

- Det har gått overraskende bra med de som hadde vanskelig prognose - når de har hatt tiltak som forsterkede fosterhjem og ruskollektiver, sier Helgeland.

- Slike tiltak innebærer blant annet at ungdommene “kommer bort fra gjengen”.

- Tiltakene fører til at de engasjeres i meningsfylte aktiviteter, og ungdommene får mulighet til å være med i aktiviteter der de voksne er med.

- Det er viktig å ha voksne som både kan sette grenser og som liker å være sammen med ungdommene, mener hun.

Storfamilie

I ruskollektivene har de voksne bodd på kollektivet, noe som Helgeland mener minner om en storfamilie.

Intervjupersonene som har bodd i institusjon, forteller derimot at de først og fremst knyttet kontakt med andre ungdommer med problemer.

- Ungdommene som har bodd i fosterhjem eller rusmiddelkollektiv har i liten grad fått anledning til en nettverksbygging med jevnaldrene med problematferd, legger hun til.

Regler og rutiner

Helgeland understreker også betydningen av regler og faste rutiner - og at ungdommene har behov for å møte voksne som de kan se opp til.

Ungdommene har også behov for en stabil omsorgssituasjon med forutsigelige voksne omsorgspersoner, og de voksne må ha vilje til kommunikasjon og til å se ungdommens positive sider, men samtidig være autoriteter som ungdommene har respekt for.

- Dette er ungdom som har opplevd mange brudd, og som har lite tillitt til voksne. Det tar tid å opparbeide tillit, og det er viktig at de voksne regner med at dette tar tid i starten. Å utvikle gode relasjoner handler om stabilitet og kontinuitet. Tilbudene må ofte vare over flere år. Det finnes ingen kjappe løsninger.

Trenger også hjelp som voksne

- Vanskeligstilt ungdom bør også får hjelp etter at de har fylt 18, sier Helgeland.

- Det å bli voksen handler ikke bare om omsorg, men også om erfaringer på arenaer slik som skole og arbeid.

- Mange klarer ikke dette alene, man må lære seg kodene for hva som er bra og hva som ikke er bra.

- Derfor synes jeg det er viktig at man følger opp ungdommer over lang tid, også oppover i 20-årene. Blant annet er det viktig å ha en fast støttekontakt fordi mange ikke har foreldre som kan støtte opp.

Bakerst i køen

Helgeland mener at tilbudene skal gi mulighet til en nær og stabil oppfølging over mange år, som inneholder både grenser, utviklingsstøtte, ulike aktiviteter, veiledet opplæring og omsorg til ungdommene - forankret i en barneverntjeneste som planlegger på lang sikt og som har barnets beste for øye.

- Det å ha problemer i ungdomstiden er ganske drastisk. Man stiller bakerst i køen og får et manglende sosialt nettverk, forteller Helgeland.

- Det vanskeligste er å få nye venner, det kan være problematisk å lære nye koder fordi disse ungdommene mangler de samme erfaringene som vanlige ungdommer har.

Håper på økt satsing

Helgeland håper at funnene i doktoravhandlingen kan føre til økt satsing på forsterkede fosterhjem og langvarig hjelp.

- Dessuten er det viktig for ungdommene å bygge opp relasjoner til voksne, drive med meningsfylte aktiviteter og få mer utdanning.

- Og kanskje bør lærerutdanningen ha større fokus på problematikken, spør Helgeland.

Hun håper også på å få flere barnevernspedagoger inn i både barne- og ungdomsskolen.

- Det er veldig viktig å styrke det sosialpedagogiske i skolen, det er i skolen at problemene først blir avdekket. I tillegg må samarbeidet mellom hjem og skole styrkes.

- Og en dag har jeg lyst til å følge opp de samme personene igjen, det hadde vært interessant, avslutter Ingeborg Marie Helgeland.

Fakta

• Doktoravhandlingen har sitt opphav i det statlig initierte Buskerudprosjektet, som ble startet i 1981 med Ingeborg Marie Helgeland som forskningsassistent.
• De 85 ungdommene ble for første gang fulgt opp da de var 14-15 år, fem år senere ble de fulgt opp for annen gang.
• De samme ungdommene ble fulgt opp for tredje gang som 30-åringer i forbindelse med doktoravhandlingen.
• Ved den tredje oppfølgingen ble 60 av dem intervjuet om hvordan de hadde hatt det i oppveksten, om deres opplevelse av barnevernstiltak de hadde bodd eller tatt del i og om hvordan livet deres hadde forløpt.
• Dataene har bestått av kvalitative intervjuer, registerdata og data fra sosialrapporter.
• 56 prosent av de 85 personene (tre fjerdedeler av kvinnene og vel halvparten av mennene) lever i en tilfredsstillende livssituasjon som 30-åringer.
• 13 prosent er døde; to kvinner og ni menn. Dødsprosenten må vurderes å være høy, men skiller seg ikke ut fra undersøkelser som er gjort med lignende grupper.
• Statistikk viser at stadig flere unge kommer inn i hjelpe- og omsorgstiltak: I 1990 var tallet 17 000, i 2002 var det økt til 34 000