Andreassens forskningsprosjekt, Behandling av ungdom i institusjoner, har medført at det satses på en helt ny type institusjonstiltak, der behandlingen rettes like mot ungdommenes miljø som mot ungdommen selv.

Forberedelser til fem nye institusjonstiltak i Norge og ett i Sverige forberedes i disse dager av nasjonal prosjektleder Tore Andreassen ved Høgskolen i Bodø.

- I Norge etableres tiltakene i hver av de fem helseregionene. Den fysiske etableringen vil skje i første halvdel av 2005, men alt i august lyses det ut et hundretalls stillinger i Norge og vel 20 i Sverige, sier forsker Tore Andreassen.

Tenkningen bak de nye ungdomstiltakene markerer et paradigmeskifte. De nye tiltakene er kommet i stand helt og holdent basert på forskning, og ikke på bakgrunn av ideologi.

- Modellen er basert på at atferdsproblem utvikles vel så mye på grunn av risikofaktorer hos barn, ungdom og omgivelser, som forhold ved ungdommen selv.

- Varig atferdsendring hos ungdom er ikke mulig å få til uten at omgivelsene endres. Forskningen er klar på hvilke risikofaktorer som er viktig når det gjelder framtidige atferdsvansker hos ungdom, sier Andreassen.

- Det er for øvrig samme grunntanke som eksisterer i mulitsystemisk teori, (MST), som ligger til grunn for de nye fylkesvise hjemmebaserte tiltakene for ungdom med adferdsvansker.

Institusjonstiltak

I løpet av et år vil 80 ungdommer med atferdsvansker få tilbud om opphold og oppfølging ved de nye institusjonstiltakene i Norge. Tiltakene rettes mot ungdom med atferdsvansker og ungdom som fortsatt har høy risiko for atferdsproblemer i framtiden. De har typiske problemer som utagerende atferd, begår kriminelle handlinger og har et vedvarende forbruk av rusmidler.

Tilbudet omfatter seks måneder i institusjon og tre-fire måneder med oppfølging utenfor institusjon. Institusjonene skal være åpne og familielike, og ligge nært opp til et bysamfunn, der en av grunntankene er mest mulig samhandling med et normalfungerende samfunn.

- Like viktig som det som skjer under institusjonsoppholdet, er oppfølgingen etterpå. Den oppfattes som en integrert del av tiltaket. Ungdom skal gjennom en utredningsfase før oppholdet. Under oppfølgingen rettes fokus mot ungdommens miljø i familie, skole og jevnaldrende. Tanken er å bryte kontakten med rus- og kriminelt miljø, og å etablere kontakten med prososialt miljø. Kontakten og oppfølgingen i familie og skolemiljø vil ha fokus på prosesser knyttet til atferdsvanskene, sier Andreassen.

Forskningsoppdrag

Psykolog Tore Andreassen ble engasjert av Barne- og familiedepartementet til å gå gjennom forskningen om resultater av institusjonsopphold for ungdom med atferdsvansker etter at en en internasjonal ekspertkonferanse i Oslo i 1997 konkluderte med at nærmiljøbaserte tiltak viste best effekt.

Dette resulterte i etablering av MST i Norge, og da dette var gjennomført, gjensto spørsmålet om institusjonene. Til tross for etableringen av MST var oppfatningen at en fortsatt ville ha behov for institusjoner.

Tore Andreassens rapport “Institusjonsbehandling av ungdommer - Hva sier forskningen?” kom i stand og ble finansiert i samarbeid med Statens institusjonsstyrelse og Centrum for utvärdering av socialt arbeide i Sverige, og forelå i bokform i fjor.

- Bakgrunnen var at ungdom med atferdsvansker hadde høy risiko for i havne i de samme problemene igjen på tross av institusjonsopphold på tre-fire år. Det var derfor et sterkt ønske om å gjennomgå forskningen på området for å finne alternative behandlingsmetoder.

- Det var overraskende at det fantes så mye god forskning på området, som gjør det mulig å skille mellom gode og dårlige behandlingsmetoder, sier Andreassen.

Det siste året har han jobbet intenst på oppdrag fra norske og svenske myndigheter med å meisle ut modellen for de nye institusjonstiltakene, som altså ser dagens lys i første halvdel neste år.

Andreassens oppdrag er ikke slutt med det: De neste fem årene er han ansvarlig for implementering og oppfølging av at de nye institusjonstiltakene fungerer.