Skilsmisse splitter ikke bare foreldre og barn mellom to hjem. Den deler også forskerne i ulike leirer når det gjelder hva som er best for barna.

Det gjelder også en ny vitenskapelig oversiktsartikkel om delt foreldreskap.

– Dette er et følsomt tema, sier Kristian Sandberg, forskeren som har skrevet artikkelen.

Han er psykolog ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet og har forsket på hvordan skilsmisser påvirker barns trivsel.

– Mye tyder på at skilsmissebarn i dag har mindre kontakt med far enn med mor, sier han.

Hva handler funnene om?

Sandbergs artikkel tar for seg den såkalte 7-7-ordningen, der barnet er en uke hos hver av foreldrene.

– Jeg har sett på den tilgjengelige dokumentasjonen og kan konkludere med at det meste tyder på at barn trives best i likeverdige deleordninger, sier også Sandberg.

Flere studier støtter ideen om at lik tid med mor og far er den beste ordningen for barn.

I 2017 skrev Videnskab.dk en artikkel om en svensk studie av 5.000 skilsmissebarn som kom til samme konklusjon. Men da kom en av forskerne bak studien, Emma Fransson, med en naturlig forklaring på funnet: Ressurssterke foreldre kommuniserer bedre etter en skilsmisse og velger å dele tiden med barna.

Det er denne forklaringen, den sosioøkonomiske, Kristian Sandberg nå mener er mindre sannsynlig. 

Får støtte fra USA

– Den nyeste forskningen på likedeling har kontrollert for kjennetegn ved foreldrene, blant annet inntekt og utdanningsnivå, og den positive effekten er der fortsatt: Det er generelt best for barn å tilbringe like mye tid med mor og far, sier han.

Sandberg viser til en amerikansk metastudie og to svenske studier fra 2018 (se her og her).

Den ene forfatteren sier hun er enig i den danske forskerens konklusjon.

– Jeg er enig i det den nye artikkelen konkluderer med, skriver Linda Nielsen etter å ha lest oversiktsartikkelen. 

Hun er professor ved Wake Forest University i USA og står bak den amerikanske metastudien fra 2018.

– Barn med likedeling oppnår bedre resultater enn dem som primært bor med én forelder, uavhengig av nivået på verbale konflikter eller foreldrenes inntekt.

Men det finnes også danske studier som tegner et annet bilde.

– Samværsordningen ikke avgjørende

I sin artikkel viser Kristian Sandberg også til rapporter fra Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE).

En VIVE-studie fra 2018 finner en positiv sammenheng mellom delt bosted og skilsmissebarns trivsel. Men sammenhengen forsvinner når man kontrollerer for sosioøkonomiske faktorer, foreldrenes samarbeid og deres forhold til barnet, sier Mai Heide Ottosen.

Hun er seniorforsker ved VIVE og en av dem Sandberg forsøker å få på andre tanker – uten å lykkes.

– Vårt resultat, som i andre studier, tyder på at utformingen av samværsordningen i seg selv ikke har avgjørende betydning for barnas trivsel, sier Ottosen.

– Jeg er selvsagt klar over at andre studier har pekt på noe annet. Men de sprikende resultatene gjør det vanskelig å trekke en samlet konklusjon eller komme med anbefalinger til praksis.

Viser til norsk studie

Sandberg tolker resultatene annerledes. Men han mener ikke at VIVE-rapporten fra 2018 kan brukes til å si hvordan samværsordninger bør være.

I stedet trekker han frem Linda Nielsens metastudie, der 75 prosent av studiene viser en positiv effekt av likedeling. De resterende 25 prosentene viser blandede eller ingen effekter.

– Man kan kalle det sprikende resultater, men jeg synes at pilen peker i samme retning, sier Sandberg.

Mai Heide Ottosen står likevel fast ved sin vurdering, også etter at hun har sett på Sandbergs oversiktsartikkel.

– I stedet støtter jeg meg på en ny systematisk oversikt fra Norge, sier hun. 

Dette er en rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2022.

– Den konkluderer med at det nok ikke finnes en enkelt ordning som passer for alle barn. I stedet er anbefalingen å ta utgangspunkt i den enkelte familie og det enkelte barns behov.

Et splittet felt

Pernelle Rose Hansen mener at Sandbergs oversiktsartikkel er et godt bilde på hvor uenige forskere på dette feltet kan være. Hun er postdoktor ved Roskilde Universitet og har studert skilsmissebarns trivsel.

– Dette er et felt med grunnleggende ulike oppfatninger av hva en skilsmisse er, sier hun og påpeker at dette også gjelder Sandberg.

– Han skriver om intakte familier versus skilte familier, og jeg synes det er viktig å si at det finnes 37 ulike familieformer i Danmark. Det gjenspeiles ikke i hans forskning.

Hun mener det ikke er belegg for å si at like deleordninger er best for barna. Men artikkelen er interessant fordi den er med på å sette fokus på et felt som stadig endrer seg, mener hun.

Slik som foreldrepermisjon: Hvis menn får mer tid med barna under foreldrepermisjonen, vil de sannsynligvis også få mer tid med barna etter en skilsmisse, ifølge Hansen.

Referanse:

Kristian Sandberg: Shared parenting and father involvement after divorce in Denmark. Frontiers in Psychology, 2023. DOI: 10.3389/fpsyg.2023.1223574

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Å bo hos begge foreldrene etter samlivsbrudd er i ferd med å bli normalen

Enebarn har dårligere helse som voksne

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!