Enebarn trenger ikke konkurrere med søsken om foreldrenes oppmerksomhet, tid eller penger.
Dermed skulle man kanskje tro at enebarn har en fordel i voksenlivet fremfor barn med ett eller flere søsken.
Men svenske forskere har tvert imot funnet ut at enebarn har dårligere helse senere i livet enn de som har vokst opp med ett eller to søsken.
Både i Sverige og Norge er det vanligst å få to barn. Å ha enebarn er sjeldnere, men blir stadig vanligere.
Antall barn i Norden
I 1990 hadde halvparten av alle svensker ett søsken. Det er vanligere å ha to søsken enn å være enebarn. I 1990 var 15 prosent enebarn, mens 25 prosent hadde to andre søsken. Fact: Click to add text
Dårligere fysisk helse
Forskerne har sett på svenske menns høyde, kondisjon, overvekt og fedme sent i tenårene og tidlig voksen alder.
De fant ganske store helseforskjeller mellom enebarn og dem som hadde søsken.
Enebarn hadde økt tendens til å ha dårligere kondisjon. De var oftere overvektige og hadde større risiko for å få fedme enn barn med søsken.
Blant enebarn hadde 14 prosent fedme i tyveårsalderen. Den tilsvarende andelen for menn med søsken lå rundt 11 prosent.
Hjelper ikke med halvsøsken
Forskerne har sammenlignet en lang rekke søsken-sammensetninger. Og hvilket nummer man er i søskenflokken.
Selv om enebarn skilte seg ut med dårligere helse enn søsken, hjelper det ikke å ha halvsøsken.
Enebarn uten halvsøsken hadde bedre helse enn barn med halvsøsken.
– Siden enebarn ikke behøver å konkurrere med søsken om foreldrenes oppmerksomhet burde resultatet ha sett bedre ut for dem enn for barn med søsken, sier Kieron Barclay, en av forskerne bak studien, i en pressemelding fra Stockholms universitet.
Han er demograf ved Stockholms universitet og ved Swedish Collegium for Advanced Study (SCAS).
Flere døde tidlig
Forskerne har også sett på hvor mange kvinner og menn som døde tidlig, fra 50-årsalderen og opptil 80 år.
En større andel enebarn døde tidlig enn dem som hadde søsken.
I alt døde to prosent av alle svenske enebarn i denne gruppen, som ville vært mellom 60 og 80 år nå.
Tilsvarende andel blant dem som hadde søsken, var 1,6 prosent.
Skilsmissebarn
Men forskerne tror ikke det å være enebarn i seg selv gjør at helsen deres blir dårligere.
– Å vokse opp som enebarn er trolig ikke dårlig i seg selv. Om enebarn har det litt dårligere, skyldes det trolig faktorer som har å gjøre med hvordan disse familiene er i gjennomsnitt, og hvorfor de ikke skaffer seg flere barn, sier Barclay.
Som mangel på økonomiske ressurser, dårlig helse eller samlivsproblemer.
Mange av foreldrene fikk kanskje bare ett barn fordi de ble skilt eller separert.
Eller fordi foreldrene hadde anstrengt økonomi eller skrantende helse.
Eller at barnet selv fikk sykdommer, og at foreldrene derfor ikke fikk flere.
Årsaksforhold kan være komplekse, slik at et fenomen er en virkning av flere ulike årsaker. Les mer om årsak og virkning her, på Store norske leksikon.
Neppe årsakssammenheng
Forsker Øysten Kravdal ved Folkehelseinstituttet mener er enig i at vi ikke bør tolke studien som at det er en årsakssammenheng bak resultatene.
– Det er viktig at foreldre ikke tolker disse resultatene som at det er best for det første barnet at de får minst ett barn til, understreker forsker Øystein Kravdal ved FHI i en e-post til forskning.no.
– For det er veldig mange forhold som ligger bak det at foreldrene nøyer seg med ett barn. Og de forholdene hadde uansett påvirket barnets velferd, påpeker han.
Disse forholdene er det umulig å ta fullstendig hensyn til i en statistisk analyse, selv om den er såpass avansert som i denne studien, mener han.
De statistiske sammenhengene kan også endre seg over tid.
Kravdal er nå i gang med å gjøre en lignende studie bygd på norske data.
Menn i førstegangstjenesten
Studien bygger på svensk befolkningsstatistikk over personer født mellom 1940 og 1975.
Unge, svenske menns høyde, fysiske kondisjon og vekt i forhold til høyde fant forskerne i Mönstringsregisteret. Over 630.000 menn født mellom 1965 og 1975 var med. De var mellom 17 og 20 år.
Så har de sammenlignet registerdataene for enebarn med data for menn med søsken.
Dødelighet etter fylte 50 år ble undersøkt for både kvinner og menn. I alt 2,3 millioner kvinner og menn født mellom 1940 og 1960 ble sammenlignet.
Forskerne tok også hensyn til familiestørrelse, rekkefølgen i barneflokken og nærvær av halvsøsken.
Sammenlignet med søskenbarn
Da forskerne trakk ut enebarn som hadde foreldre med dårlig råd eller som hadde blitt skilt, ble forskjellene mindre.
Forskerne sammenlignet også enebarn med fettere og kusiner som vokste med søsken. Det var for å se om det var genetiske sykdommer eller lite ressurser i storfamilien som forklarte forskjellen.
Også da ble helseforskjellene mellom enebarn og barn med søsken, mindre.
Men selv etter å ha justert for dette kom enebarn fortsatt litt dårligere ut helsemessig enn jevnaldrende med søsken.
Blir stadig vanligere
Forskerne mener det er viktig å forske på temaet fordi det å ha ett barn blir stadig vanligere.
En grunn til det er at mange utsetter det å få barn til senere i livet. Det øker risikoen for å ikke kunne få flere enn ett barn.
Kieron Barclay påpeker at resultatene i studien kan skyldes at utvalget forskerne har brukt, kan være skjevt. Han mener derfor det bør forskes mer på temaet.
I tillegg til forskere ved Stockholms universitet er studien utført av forskere ved Saint Andrews University og University College London.
Referanse:
K. Keenan, K. Barclay mf: Health outcomes of only children across the life course: An investigation using Swedish register data. Population Studies, a Journal of Demography. 1. februar, 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
