Det viser en ny studie som er gjort av forskere ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger.

– Resultatene våre viser at barn som har opplevd samlivsbrudd har mer bekymringer, tristhet, ensomhet og frustrasjon enn de andre barn.

– Blant barna som forteller om vanskelige følelser, ser vi en blanding av reaksjoner som tristhet, frustrasjon sammen med lek og glede, sier førsteamanuensis Ingunn Størksen ved SAF.

Forklarer følelser med bildekort

I gjennomføringen av studien er det brukt bildekort som viser ulike følelser og dagligdagse opplevelser. Funnene i studien bygger både på den måten barna sorterte kortene på, men også på de spontane tingene de fortalte om i forbindelse med kortsorteringen.

Ifølge studien kan barna reagere på en rekke ulike måter på foreldres samlivsbrudd. De kan ha sorg og bekymring både for sin egen del, men også i forhold til mor og far, og i forhold til praktiske endringer i hverdagen.

Noen av de små barna som hadde opplevd samlivsbrudd var bekymret for at mor og far var triste og lei seg.

– Bekymring for mor og far har vært et tema som man har vært opptatt av blant eldre barn og unge, men slik bekymring hos de minste har ikke blitt beskrevet i særlig grad før, verken i norsk eller internasjonal forskning.

– Noen av barna hadde også andre bekymringer, for eksempel i forhold til tap av “det gamle huset”, eller savn etter far, sier Størksen.

Men det var også barn som ikke hadde vanskelige følelser knyttet til foreldres samlivsbrudd.

– Barnehagen skaper trygghet

– Noen av barna så også ut til å klare seg bra. Studien minner om viktigheten av at barnehagen fungerer som et trygt og stabilt miljø, og at barnehageansatte tar seg tid til å sette seg inn i barnets unike opplevelser.

– Det er viktig med ekstra mye varme og omsorg når barn opplever et samlivsbrudd i hjemmet. Bruk av barnelitteratur med illustrasjoner kan sannsynligvis hjelpe barna til å formidle litt om sin egen situasjon, mener Størksen.

Nesten førti femåringer deltok i studien, og omtrent halvparten hadde opplevd foreldres samlivsbrudd.

Studien ble gjennomført i barnehager, og barna ble bedt om å sortere bildekortene ut i fra hva som lignet mest på slik de vanligvis følte de hadde det, og ut i fra hva som var minst likt.

– Prosedyren var å starte med det som var aller mest likt og aller mest ulikt. Siden beveget vi oss innover i matrisen mot tema som opplevdes som mer nøytrale for barnet. Alle barna fikk individuell assistanse i sorteringsprosessen, forklarer Størksen.

Egnet metode til vanskelig tema

I de fleste tilfellene så kortsorteringen av bilder ut til å være en skånsom måte å kommunisere om vanskelige tema.

– Noen av barna syns imidlertid dette også var tøft, og vi så barn som ble berørt av å forholde seg til vanskelige følelser som tristhet, ensomhet, engstelse og frustrasjon, sier hun.

I Norge finnes det lite forskning rundt små barns følelser og opplevelser etter foreldres samlivsbrudd. Eksisterende forskning har ofte konsentrert seg om eldre barn, ungdom og voksne barn av skilte foreldre.

– Selv om det er vanskelig å generalisere fra studien, så gir den indikasjoner på følelser barn kan ha, sier Størksen.

Referanse:

Størksen, Thorsen, Øverland, & Brown: Experiences of daycare children of divorce,  Early Child Development and Care, published online: 15 Jul 2011, doi: 10.1080/03004430.2011.585238.