Er dataspill bra eller dårlig for unge gutters mentale helse?
Er dataspill bra eller dårlig for unge gutters mentale helse?

Gutter som spilte dataspill jevnlig, hadde lavere risiko for depresjon

Det viser ny, britisk studie. Men det trenger ikke å bety at gaming beskytter mot depresjon, ifølge norsk professor.

Gaming har fått en enda større rolle for barnas sosiale liv under koronapandemien, ifølge en ny studie fra OsloMet.

Det er likevel ikke nødvendigvis grunn til å være bekymret, skal vi tro tidligere forskning: En norsk studie fra 2019 viser for eksempel at gaming ikke gjør ungdommer aggressive.

Og en studie fra i år, fra samme forskningsgruppe ved NTNU, fant ut at noen barn som spiller ekstremt mye, får mindre angst enn andre.

Nå stiller ny forskning fra Storbritannia og Sverige seg i rekken av studier som viser positive effekter av dataspilling.

Likevel er forskerne klare på én ting:

– Vi må redusere tiden både barn og voksne sitter stille, både av hensyn til kropp og sinn. Men det betyr ikke nødvendigvis at skjermtid er i seg selv skadelig, sier Aaron Kandola ved University College London, i en pressemelding fra universitetet.

Sitting er skadelig

Kandola har tidligere forsket på sitting. Barn som sitter mye, har økt risiko for depresjon og angst i tenårene.

Siden mye av skjermtiden foregår mens vi sitter, ble han og kollegaene derfor interessert i å se nærmere på skjermtiden.

De gikk gjennom informasjon om 11 341 tenåringer fra Millenium Cohort-undersøkelsen i England. Dette er en undersøkelse der unge folk født melllom 2000 og 2002 har bidratt med informasjon om seg selv.

Deltakerne svarte blant annet på spørsmål om hvor mye tid de brukte på sosiale medier, dataspill eller internett generelt da de var 11 år. Deretter har de svart på spørsmål om depressive symptomer slik som nedstemthet, humørsvingninger, mangel på glede i hverdagen og dårlig konsentrasjon da de var 14 år.

Forskerne kontrollerte for faktorer som familiens inntekt, status, fysisk aktivitet, rapportering om mobbing og tidligere følelsesmessige symptomer.

Er gutter som ikke gamer mer disponert for depresjon?

I en slik studie som Kandola og kollegaene har gjort, er det vanskelig å si hva som er høna og hva som er egget.

Er det sånn at gaming fører til mindre depresjon, eller at de som er deprimerte ganske enkelt gamer mindre?

Og er det kanskje årsaker som ikke er fanget opp, som faktisk skaper sammenhengen mellom gaming og depresjon?

– Gaming er for de fleste en sosial aktivitet, sier professor Lars Wichstrøm ved Institutt for psykologi på NTNU.

– Samtidig henger depresjon sammen med sosial tilbaketrekking.

Det kan for eksempel hende at guttene som ikke spilte, var mer deprimert i utgangspunktet, og at de kanskje også hadde færre venner å spille med.

– Vi har gjort studier av dette på norske barn som viser at mer gaming, eller mer gaming-problemer, ikke har noen effekt på depresjon senere, eller omvendt, sier Wichstrøm.

Her hadde altså dataspillingen ingen betydning for depresjon, verken på den ene eller andre måten.

Wichstrøm og kollegaene fant også ut at det faktisk var en sammenheng mellom gaming og psykiske problemer, men at det var underliggende faktorer som forårsaket både psykiske problemer og gaming. Det var altså ikke selve gamingen som påvirket depresjon.

Lars Wichstrøm er professor ved Institutt for psykologi på NTNU.
Lars Wichstrøm er professor ved Institutt for psykologi på NTNU.

Positive ting med gaming

Selv om den nye studien kan ikke bekrefte at det å spille dataspill, faktisk beskytter mot depresjon, mener forskerne det finnes flere elementer ved dataspill som er positive og som kan bidra til god mental helse.

De nevner blant annet elementer av problemløsing, og at det kan være sosialt, at det oppmuntrer til samarbeid og engasjement.

Ifølge denne saken på ung.forskning.no, finnes det altså i hvert fall fire gode ting med dataspill.

Forskerne mener forholdet mellom skjermtid og mental helse er komplisert, og at tiltak som settes inn for å redusere unge folks skjermbruk, bør være nyansert.

Utfordringer med spørreundersøkelser

Professor Wichstrøm fra NTNU har lest studien og mener den har noen svakheter.

Den er blant annet basert på spørreskjemaer der deltagere har svart på spørsmål om egne gaming-vaner og depressive tendenser. De har også svart på hvor fysisk aktive de er.

Det er ikke alltid slik selvrapportering gir et ekte bilde av situasjonen. Noen ganger kan man enten overdrive eller underdrive hvor mye man spiller, eller hvor aktive man har vært.

I tillegg mener Wichstrøm studien ikke gir et helt presist nok mål på depresjon når den sammenligner barna i 11-årsalderen og 14-årsalderen.

– For å skille årsak fra virkning bruker man gjerne å justere for hvor deprimerte deltagerne var i utgangspunktet. Det er også gjort her, men forskerne brukte et mindre presist mål på depresjon enn de gjorde ved oppfølgingen, sier Wichstrøm.

– Dermed får de ikke justert godt nok for hvor deprimerte de var ved starten, sier han.

Det å ikke spille, er uvanlig

Den britiske undersøkelsen tok utgangspunkt i gutter som enten spilte eller ikke spilte dataspill, men ikke hvor mye eller hvor ofte de spilte.

– Man skulle tro at mer spilling hadde bedre effekt enn mindre spilling, kanskje inntil et visst nivå. Gaming er en integrert del av guttekulturen, og i den alderen spiller man oftest med venner, sier Wichstrøm.

– Det ser vi også her. I studien var det kun en liten andel som aldri spilte, bare 6 prosent.

Dermed mener Wichstrøm at det finnes en annen tolkning av resultatene enn det de britiske forskerne har gjort.

– Det er det å ikke spille som er uvanlig, og som må forklares. Det kan være at guttene som ikke spilte i det helet tatt, var mer deprimerte og hadde færre å spille med, også i utgangspunktet.

– Dette er noe annet enn at dataspill gjør gutter mindre deprimerte, sier Wichstrøm.

Han mener altså man ikke kan si ut fra denne studien at det å game beskytter mot depresjon.

Referanse:

Aaron Kandola m.fl: Prospective relationships of adolescents’ screen-based sedentary behaviour with depressive symptoms: the Millennium Cohort Study. Psychological medicine. Februar 2021. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS