Mange av barna våre spiller mye dataspill. Noen spiller så mye og utvikler så store problemer at det er foreslått en ny diagnose kalt Internet Gaming Disorder (IGD).

En forskergruppe ved NTNU har sett på eventuelle sammenhenger mellom barn med symptomer på IGD og psykiske problemer.

– Vi finner ingen sammenheng mellom IGD og senere økt forekomst av psykiske problemer. 10- og 12-åringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet, utviklet færre symptomer på angst to år senere, da de var henholdsvis 12 og 14 år gamle, sier Beate Wold Hygen, postdoktor ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Ja, barna utvikler altså færre symptomer på angst, ikke flere.

Dette kan for eksempel ha sammenheng med de sosiale sidene av spillingen, eller at spillingen er en distraksjon som får barna til å gruble mindre enn andre.

Heller ikke omvendt

Hygen er førsteforfatter av en ny artikkel i tidsskriftet The Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Det er heller ingen omvendt sammenheng.

– Vi så på angst, depresjon, ADHD og opposisjonell atferdsforstyrrelse. Men barn som fikk flere symptomer på slike psykiske vansker ble ikke mer utsatt for å bli spillavhengige, sier Hygen.

Blant symptomer på Internet Gaming Disorder er at spillingen går ut over skole, jobb eller vennskap, at vi fortsetter å spille selv om vi vet at det skaper problemer, at vi ikke klarer å slutte eller redusere spillingen, mister interessen for andre aktiviteter og at vi lyver om hvor mye vi spiller.

Tidligere funn viser at overdreven skjermbruk blant små barn kan føre til at de blir dårligere til å gjenkjenne følelser. Men noen barn opplever også verdifull mestring gjennom spillingen, og mange finner vennskap og annet sosialt samvær.

Andre faktorer spiller inn

– Når psykiske vansker og IGD opptrer samtidig, for det gjør de, må det forklares med andre og felles underliggende faktorer, sier professor Lars Wichstrøm, som er medforfatter på artikkelen og som leder forskningsprosjektet som undersøkelsen bygger på.

Hvilke faktorer det er snakk om er de ikke sikre på, men for eksempel kan det være gener som virker inn både på tilbøyelighet til å bli avhengig, blant annet av internettspilling, og det å få andre psykiske vansker.

Tallgrunnlaget er intervjuer med 702 barn fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim. Dette er barn som er fulgt opp med spørreundersøkelser, tester, dybdeintervjuer og observasjon annethvert år fra de var fire år. I dag er de 16-17 år.

Referanse:

Beate Wold Hygen mfl: The co‐occurrence between symptoms of internet gaming disorder and psychiatric disorders in childhood and adolescence: prospective relations or common causes?The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2020. https://doi.org/10.1111/jcpp.13289

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  – Vær så snill og stryk meg over kinnet

• 

  Soldater kan takle å ta liv

• 

  Det beste for klimaet er en urettferdig fordeling av godene

• 

  Derfor er det viktig å vite nøyaktig når gassen argon går over til fast stoff

• 

  Fantastiske skatter av elfenbein fra hvalross tilbake til Norge

• 

  Fant 180 ganger mer av denne giften i fugler

Les flere saker fra NTNU her.