Det starter med våpen og hovedpersonen Inga leser om krig i avisene. Men så viser det seg at krigen er i familien hennes. Det er foreldrene som er i krig. De skal skilles, og hovedpersonen Inga kaller seg både soldat og flyktning.

Hun beskytter småbrødrene sine, og hun må reise fram og tilbake mellom mor og far. Inga må trøste og passe på alle, og de voksne tar ikke ansvar. Hun blir som en spion mellom foreldrene. Inga slutter å spise og får hull i kroppen på grunn av selvskading.

Boka Krigen av Gro Dahle og illustratør Kaja Dahle Nyhus er en av de kontroversielle bildebøkene som forsker Åse Marie Ommundsen har skrevet om. 

– I internasjonalt perspektiv er det ikke vanlig å ta opp slike vanskelige temaer i bildebøker. Dette er en bok hvor slutten ikke er tipp topp for Inga. Det finnes mange bøker om skilsmisser, men sjelden handler de om at dette er vanskelig. De fleste bøker handler om lykkelige skilsmisser. Denne bildeboka viser de skilsmissene som ikke er lykkelige, sier Ommundsen. 

Fikk elevene til å snakke om skilsmisse

Ommundsen har utfordret studentene sine ved Høgskolen i Oslo og Akershus til å teste ut bildebøkene når de skulle ut i praksis.

Grunnskolelærerstudent Idun Framstad ville prøve det ut. 

– Bildene i boka er minst like sterke som teksten. De utfyller hverandre. Boka åpner for samtaler som barn synes det er vanskelig å snakke om. Det er lettere å begynne å snakke om at slik er det hos oss etter å ha lest boka, sier Framstad.

Framstad brukte boka både på første, femte og syvende klassetrinn. Hun delte elevene inn i grupper med opptil ti elever. Timen startet med at hun begynte å lese i boka og vise fram bildene.

– Jeg stoppet underveis dersom det var noen som ønsket å kommentere noe av det jeg leste. Jeg var veldig bevisst på ikke å bruke ordet skilsmisse, men barna brukte det. Alle grupper hadde noen barn med skilte foreldre.

Startet skilsmissegrupper

Hun hadde på forhånd regnet med at det ville komme reaksjoner fra barna fordi boka er veldig direkte.

– Derfor hadde jeg snakket med kontaktlærer, helsesøster og sosiallærer, slik at de kunne følge opp barn etter at jeg hadde vært der som lærerstudent, sier Framstad.

Bildeboka passet godt på alle tre klassetrinnene, men de eldste elevene ordla seg annerledes i samtalen rundt boka. Alle kommenterte tegningen der Inga hadde fått hull i magen.

– Elever ble lei seg og noen begynte å gråte. Da stoppet vi opp og snakket om det som skjedde, sier Framstad. Hun hadde timene alene, men kontaktlærer var i nærheten.

Skolen ble også overrasket over alle reaksjonene på bildeboka. I ettertid har de bestemt seg for å starte skilsmissegrupper.

– Barn som opplever skilsmisse får nå tilbud fra helsesøster eller sosiallærer om å være med i en skilsmissegruppe, sier Framstad.

– Det er flott at arbeidet med en bildebok kan gjøre at barn som har det vanskelig, får hjelp og hull på byllen så livet deres kan forandres.

Til foreldrenes beste

Bildeboka Krigen er nok mer kontroversiell for voksne enn for barn, ifølge Åse Marie Ommundsen.

– Skilsmisser går ofte utover barna, og det å bruke halve tiden hos mor og den andre halvparten hos far er ikke alltid til barnas beste, men til foreldrenes beste. Denne boka tar barnas parti, og for barna er boka gjenkjennbar.

– Bildeboka er sterk for å uttrykke følelser og kraften ligger i det visuelle. Her er også språket bilderikt, lyrisk og lekende. Boka har både en nytteverdi som bruksbok og den gir barna leseopplevelse.

– Som lærere må vi alltid være åpne for samtaler med barna uansett hvor vondt det er å høre hva barna har å si. Det er altfor mange elever som opplever vanskelig forhold, sier Framstad.

– Ved vanskelige temaer vil det alltid være mulig å finne en god bok. Det å snakke gjennom en bok er bedre enn å bare snakke om seg selv, legger hun til.

Referanse:

Åse Marie Ommundsen: Who Are These Picturebooks For? Controversial Picturebooks And The Question Of Audience i Challenging and Controversial Picturebook, Routhledge, 2015.

Gro Dahle og Kaja Dahle Nyhus. Krigen. Cappelen Damm. 2013