Ungdommer trenger en jobb, og barnehagene trenger flere menn. Hvorfor ikke rekrutere ungdomsskolegutter for å jobbe som lekekamerat noen timer i uka eller i ferien?

Dette tenkte Jennie Furulund, pedagog og styrer i Lundgaardsløkka barnehage på Jørstadmoen ved Lillehammer. Hun søkte midler fra Fylkesmannen i Oppland og satt i gang. Fem år og 145 lekekamerater videre har prosjektet «Lekeressurs» for første gang blitt forsket på.

Positivt

Likestillingssenteret og Østlandsforskning har gått gjennom 121 søknader og evalueringsskjemaer som ungdommene har fylt ut etter endt arbeidsperiode, og kartlagt deres opplevelser. De fant mange positive tilbakemeldinger.

 «Etter denne erfaringen kan jeg gjerne tenke meg å jobbe i en barnehage» skriver en av guttene.

Andre er mer i tvil om sine framtidsplaner, men fremhever det har vært en god erfaring: «Det er litt mye mas, men også gøy.»

– Over halvparten svarer at de i framtida kan tenke seg en jobb i barnehage, sier forsker Tonje Lauritzen ved Østlandsforskning.

Hun understreker at tilbakemeldingen kommer rett etter de er ferdige med sin arbeidsperiode, når de fortsatt har gode og ferske minner.

– Prosjektet er absolutt et bra bidrag for likestillingsarbeidet i barnehager, men vi vet lite om effektene ordningen har på sikt. Det kan for eksempel være relevant å intervjue noen av guttene som har deltatt i prosjektet for en del år siden for å få kunnskap om hvilke valg de har gjort rundt utdanning, sier Lauritzen.

Regjeringen har et politisk mål om å ha minst 20 prosent menn ansatt i barnehager.

• Les også: – Barn trenger fri fra voksenstyring

Lekeressurs-prosjektet innebærer en presentasjon som ansatte fra barnehagen holder på ungdomsskoler, et søknadsskjema, et informasjonsmøte for guttene i barnehagen, oppfølging av guttene underveis i barnehagen og et evalueringsskjema gutten fyller ut når de er ferdige med sin periode.

Flere barnehager i forskjellige fylker har kastet seg på dette opplegget.

– Det er utrolig morsomt å se hvordan det har spredt seg. Vi ser jo at disse guttene gir barna så mye. De er i en alder der de fortsatt har mye lek i seg, sier Furulund.

Betalt arbeid

Forskerne intervjuet også styrerne i barnehagene og spurte dem om hva guttene bidrar med fra deres synspunkt.

– De blir absolutt sett på som en ressurs, sier Lauritzen.

I tillegg til et ekstra par hender når bordet skal dekkes, tilfører de gjennom sin alder – mellom barn og voksen – også en annen kompetanse enn de voksne ansatte.

– De har for eksempel en naturlig evne til å leke, og klarer å leke og bygge konstruksjonsleker som for eksempel lego samtidig, noe som de ansatte i barnehagene synes er fascinerende og et viktig bidrag i barnehagedagen, sier Lauritzen.

Furulund mener at et viktig element er at guttene får betalt for jobben.

– Det forplikter dem til å gjøre en innsats, for mange er dette første møtet med arbeidslivet. Lekekameratene får 1500 kroner for 16 timer, spredt over åtte arbeidsdager i løpet av fire uker.

Mer forskning

Evalueringen som er gjort nå er liten med tanke på hvor mye penger forskjellige fylkesmenn  de siste årene har brukt på slike prosjekter rundt omkring i Norge.

– Det er ikke forsket på hvordan tiltaket er organisert i barnehagene. Heller ikke på hva som er suksesskriterier for å få mest mulig effekt – både når det gjelder rekruttering av menn på sikt, men også når det gjelder likestillingsarbeidet i barnehagen blant personalet og overfor barna.

Barnehagepedagog Furulund kunne tenke seg at noen forsket nærmere på holdninger unge gutter har til barnehageyrket.

– Vi opplever at mange gutter blir positivt overrasket når de merker at det ikke bare er damer som jobber her. Og at man som ansatt i en barnehage må kunne mye mer enn å leke.

Eller som en ungdom selv sier: «Det er helt uforståelig at dette er et kvinnedominert yrke når det er så koselig å være mann i barnehagen».

Referanse:

Nina Johannesen og Tonje Lauritzen: Evaluering av Lekeresusurs-prosjektet i barnehagen (pdf), Likestillingssenteret og Østlandsforskning, Likestillingssenterets rapport nr 1/2015.