Ny læring med nettbrett på finsk barneskole

Førsteklasse prøver nye måter å lære på, helt uten bøker.
1.10 2013 05:00


Andreklassinger lager blogg om livet på skolen.

Savonlinna universitetsskole er en liten barne- og ungdomsskole som ligger inne på området til Universitetet i Øst-Finland. Den har en sentral rolle i forsknings- og utdanningsvirksomheten ved universitetet.

Skolen har spesialisert seg på bruk av nettbrett i grunnskolen. Kimmo Nyyssönen er lærer på skolen og koordinerer denne satsingen. Skolen har allerede mye erfaring med å bruke nettbrett i undervisningen, men nå vil de finne ut om det er mulig å ta steget helt ut og fjerne skolebøkene helt:

- Nettbrett har vært brukt i finske skoler en god stund, men vi er den første skolen som har brukt det i stort omfang på flere klassetrinn. Vi er også de første som forsøker å legge de vanlige skolebøkene helt bak oss, sier han til forskning.no.

Derfor har de startet prosjektet Future Classroom 2020.

Radikalt eksperiment

Mange av klassetrinnene på skolen er med på prosjektet, men først og fremst skal det gjennomføres et eksperiment med de to førsteklassene.

Den ene klassen skal benytte tradisjonelle læremidler som før, mens den andre i hovedsak skal benytte nettbrett. Det var litt tilfeldig at det ble slik, sier Nyyssönen. Det var opp til lærerne selv å avgjøre om de skulle gå over på nettbrett, og bare den ene valgte å gjøre det.

Eksperimentet gir forskere ved Universitetet i Øst-Finland en unik mulighet til å få kunnskap om nye undervisningsformer, men det er hensynet til dagens elever som er viktigst for Nyyssönen og hans kollegaer. De regner med å se konkrete resultater nokså snart.

- Vi kommer til å ha mange flere erfaringer med dette allerede til våren sier han.

Fire år uten papirbøker

I nettbrettprosjektet har lærerne stor frihet til å forme undervisningen. Den eneste haken er at de ikke vil få penger til å kjøpe nye papirbøker så lenge prosjektet varer.

- Lærerne som ønsket å delta i prosjektet er forpliktet til å være med i 4 år og klassene deres vil ikke kjøpe nye papirbøker. Pengene blir i stedet brukt til å kjøpe inn nettbrettene, forteller Nyyssönen.

De kunne velge selv hva slags utstyr de skulle bruke og alle endte opp med nettbrett som elevene kunne ha med seg i hverdagen.

Lærernes undervisningsmetoder blir utviklet i samarbeid med elever og foreldre.

- Det pedagogiske utgangspunktet for prosjektet vårt er samlæring og samarbeid. Tanken er å bruke en samarbeidsorientert læringsmodell hvor elever og lærere har mulighet for å løse problemer og finne ut av ting på nye måter, sier Nyyssönen.

Lærerne møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og løse praktiske problemer underveis.

Bygger læringsnettverk rundt elevene

Nyyssönen er spesielt opptatt av få elevene til å inkludere folk rundt seg i læringen. De kan bruke nettbrettene til å dele arbeidene sine med medelever, studenter, foreldre og andre. Det kan gi dem verdifulle synspunkter, tips og kommentarer.

Han ser få begrensninger i hvem elevene kan benytte seg av på denne måten:

- De må gjerne ta kontakt med eksperter helt utenfor skolesystemet hvis det skulle være nødvendig, sier han.

Elevene får lov til å ha med seg nettbrettene hjem. Dermed kan lærerne inkludere nærmiljøet til elevene i undervisningen.

- I høst brukte førsteklassingene nettbrettene til å ta bilder og gjøre lydopptak fra trafikken og naturen der de bor.

Foreldrene ble mer aktive

Etter at de begynte å jobbe på denne måten, ble også foreldrene mye mer engasjert i barnas skolehverdag:

- Det tok litt tid å overbevise dem om arbeidsmetodene, men nå er de fleste svært entusiastiske og deltar aktivt i skolearbeidet, sier Nyyssönen.

Inspirerer til livslang læring

Nyyssönen og kollegaene er opptatt av at elevene skal kunne bruke nettbrettene både til vanlig skolearbeid og til å jobbe med ting de selv er opptatt av. På den måten håper de å gjøre læring til en selvbelønnende aktivitet som elevene kan ha glede av resten av livet.

Elevene i de to andreklassene ved skolen har for eksempel valgt å samarbeide om en blogg som handler om skolehverdagen. De har også laget sine egne bøker:

- I fjor laget laget elevene i min femteklasse en bok om kjæledyr. Denne ble publisert på Apple sin iBookStore.

I år kommer de til å gjøre dette i mye større skala:

- Elevene i min klasse skal lage sine egne bøker i mange fag og kommer til å publisere dem etterhvert som de blir ferdige.


Kimmo Nyyssönen er koordinator for prosjektet.

Denne typen kreativ problemløsning er spesielt viktig i den førsteklassen som bruker nettbrett forteller Nyyssönen:

- Denne klassen bruker ikke en tradisjonell ABC og heller ikke vanlige mattebøker. Vårt pedagogiske ståsted er at de yngste elevene først og fremst skal lære ved å produsere selv og finne ut av ting på egen hånd.

- Svært spennende!

I Norge er den offentlige satsingen på dette området koordinert av Senter for IKT i utdanningen. De vil gjerne se nærmere på prosjektet. Konstituert avdelingsleder Geir Ottestad syns det virker svært spennende:

- Slike brett har åpenbare fordeler fremfor bærbare PC-er med hensyn til oppstarttid, brukervennlighet og ikke minst flyttbarhet, sier han.

- Det vi hele tiden kommer tilbake til er hvor viktig læreren er, også på dette området, sier Ottestad og berømmer de finske lærerne:

- Vi undersøkte hvordan lærere brukte PC-er i naturfagopplæringen for noen år siden. Da oppdaget vi at de norske elevene brukte teknologien mest, men at finnene fikk større utbytte av den. Deres lærere var flinkere til å finne ut når de skulle bruke maskinene og hvordan de skulle bruke dem.

Bra med glidende overgang mellom skole og fritid

Seniorrådgiver Cecilie Aurvoll ved IKT-senteret har sansen for læringsfilosofien bak prosjektet:

- Det er kanskje ikke nettbrettet i seg selv som avgjør, men når elevene kan bruke de samme verktøyene hjemme og på skolen, får vi en glidende overgang mellom skole og fritid. Da får de et større eierskap til læringsprosessen og det er positivt, sier hun.

Personvern er viktig

Aurvoll sier det viktig at kommunene ivaretar personverninteressene til elever og ansatte.

- Effektiv bruk av nettbrett innebærer ofte bruk av skytjenester. Da blir det en utfordring å sørge for at personopplysninger blir lagret og behandlet på en forskriftsmessig måte.

- Det er helt avgjørende at vi har gode og sikre systemer for dette, sier hun.

Viktig og innovativt

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Rune Johan Krumsvik har vært prosjektleder for en fersk undersøkelse om sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring i Norge.

Her fant de ut at mange lærere og elever er gode til å bygge læringsnettverk ved hjelp av denne teknologien.

- Det spesielle her er at prosjektet varer 4 år, at det er førsteklassinger og at de får tilgang til svært forskjellige læremidler i perioden. Vi trenger langvarige studier om hvordan digitale læremidler former barns kunnskaps- og kompetanseutvikling. Slik sett er prosjektet både viktig og innovativt.

Han tror imidlertid det kan by på problemer å gjennomføre lignende undersøkelser i Norge:

- Jeg tror nok ikke vi kunne ha gjennomført et slikt eksperiment uten videre. Det ville ha vært problematisk å gi to elevgrupper ved samme skole såpass ulike tilbud, spesielt i en fase der de skal lære de grunnleggende ferdighetene.

Han er også nysgjerrig på hvordan de skal skille ut effektene av IKT-bruk fra andre faktorer i læringsprosessen.

- Her vil det nok ligge noen utfordringer, sier han.

- Finland ikke av den gamle skolen

Finland har gjennom mange år gjort det svært bra i OECD sin Pisa-rangering. De blir derfor fulgt nøye av politikere og utdanningsinstitusjoner verden over.

I Norge er det en utbredt oppfatning at finnene først og fremst oppnår de gode resultatene gjennom tradisjonell klasseromsundervisning hvor læreren tar en stor del av ansvaret for læringsprosessen. Nyyssönen kjenner seg ikke igjen i denne bekskrivelsen:

- Vi føler ikke at undervisning i Finland har vært av den gamle skolen. Finske lærere benytter mange forskjellige metoder hvor elevene må ta ta ansvar for egen læring.

Han forteller også at Finland er i ferd med å endre utdanningssystemet sitt. Allerede i 2016 skal de innføre en helt ny læreplan hvor de legger stor vekt på mangesidig kompetanse, samarbeidsevner og medinnflytelse.

Nå leter de etter nye undervisningsmetoder som kan bidra til forbedringer på disse områdene slik at finske skolebarn kan bli enda bedre forberedt til å møte fremtidens utfordringer. Prosjektet i Savonlinna er ett av flere prosjekt som skal bidra til dette.

Lenker:

Hjemmesiden til prosjektet Future Classroom 2020.

Målene med den nye finske læreplanen.

Portal for lærerutdanning i Finland.

Hjemmesidene til Statens senter for IKT i utdanningen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.