Kommuner og helsevesen vil at flere eldre skal bruke nettbrett som fjernkontroll for å styre lys og temperatur i eget hjem. Men for mange eldre er Ipad umulig å bruke.
Den sterke økningen i antall eldre de nærmeste tiårene innebærer en betydelig økning i behovene for helse- og omsorgstjenester, selv om mulige forbedringer i helsetilstanden på hvert alderstrinn drar i motsatt retning.
Særlig etter 2020 vil det bli en klar økning i tallet på personer over 80 år.
(Kilde: Statistisk sentralbyrå)
– De som trenger teknologien mest, er de som har minst forutsetninger for å bruke den, sier Hilde Alvseike Dahle.
Hun er prosjektsykepleier ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser ved Stavanger universitetssjukehus.
Sammen med kollega og nevropsykolog Kolbjørn Brønnick har hun forsket på bruk av velferdsteknologi blant eldre.
I studien har de undersøkt i hvilken grad eldre personer er i stand til å bruke Ipad som styringsverktøy for smarthusteknologi i sitt eget hjem.
Over halvparten sliter
I studien har 28 eldre kvinner og menn i Stavanger og Randaberg fått prøvd ut smarthusteknologien der de bor. Deltakerne i studien fikk bruke Ipad i over fire måneder før de ble praktisk testet i å slå av og på lyset ved hjelp av Ipad.
Eldre med kognitive svekkelser strever med å bruke en Ipad til å slå på lyset i eget hjem. (Foto: Shutterstock)
Deretter ble de intervjuet om sine egne evner til å bruke slike teknologiske hjelpemidler.
– Studien viser at over halvparten av de eldre ikke klarte å bruke Ipad til å styre lys i hjemmet. Det er et tankekors, når politikere, kommuner og helsevesen stadig lanserer nettbrett som en av løsningene på framtidens helseutfordringer, sier Dahle.
I framtiden vil det bli stadig flere eldre mennesker i samfunnet. Eldrebølgen er en utfordring for kommuner og helsevesen, som må sørge for at alle eldre får et godt helsetilbud og den hjelpen de trenger.
En løsning på kapasitetsproblemet er å bruke teknologi for å få flere eldre til å bo hjemme lenger.
Ulogisk for eldre
Men Dahle er skeptisk til den overdrevne troen på nettbrett til alle eldre. Hun mener det må skilles mellom ulike grupper av eldre, og at velferdsteknologiske hjelpemidler må skreddersys brukerne.
– Vi må være forsiktige med å introdusere ny teknologi til eldre med kognitive svekkelser, særlig dersom teknologien krever at de må lære noe nytt, forklarer hun.
– Det er ingen selvfølge at de eldre klarer å slå av og på lyset med en skjerm når de gjennom hele sitt liv alltid har fått lyset på med en bryter på veggen, sier Dahle.
– Innlæringen av ny teknologi er vanskelig fordi eldre ikke har erfaring med bruk av slik teknologi fra før. De har dermed få knagger åhenge denne nye kunnskapen på, sier Dahle.
Hun tror det er mange som ikke forstår hvor store problemer mange eldre har med å bruke ny teknologi.
– Eldre med kognitive svekkelser burde heller få tilbud om automatisert smarthusteknologi, der lyset for eksempel kommer på av seg selv når de går inn i et rom, sier Dahle.
Annonse
Alder ingen hindring
Hun understreker at mange eldre med demens og kognitive svekkelser kan være i god fysisk form og fortsatt ha gode motoriske evner. Likevel er det ikke denne gruppen eldre mennesker som bør få en Ipad for å bo lenger hjemme.
Men med automatisert teknologi, som gir såkalte usynlige tjenester, kan dette bli mulig, mener Dahle.
– I studien fant vi at alder i seg selv ikke spiller så stor rolle når det gjelder hvem som kan bruke Ipad. Selv om risikoen for demens øker jo eldre du blir, kan en 90-åring uten demens fint kunne bruke Ipad for å styre funksjoner i eget hjem. Det viktigste er å tilpasse teknologien til dem som skal bruke den, sier Dahle.
Studien er en del av et utviklingsprosjekt innenfor velferdsteknologi der Stavanger universitetssjukehus, Stavanger kommune, Randaberg kommune, Lyse Altibox og Universitetet i Stavanger deltar.
