Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer

Kvinner må skifte flere bleier når barnehager ansetter menn

Flere menn i barnehagen fører til mer kjønnstradisjonell arbeidsdeling blant de ansatte.
6.8 2013 05:00

Nesten alle de ansatte i barnehagene er kvinner.

Det er uttrykte politiske ambisjoner om å øke andelen menn, og rekrutteringskampanjer har vært opptatt av nettopp dette. Flere antakelser om menn og kvinner og deres arbeid ligger bak slike ambisjoner.

– Det er mange argumenter for å rekruttere flere menn til å jobbe i barnehagen, sier forsker Mette Løvgren ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Noen mener barn trenger å bli eksponert for begge kjønn i barnehagen, og noen påpeker at flere mannlige ansatte i barnehagen vil løfte yrkets status og lønn.

– Men for å vite om flere mannlige ansatte har disse positive konsekvensene, må vi undersøke det, sier hun.

Kjønnsdelte arbeidsoppgaver

Derfor har Løvgren undersøkt om kvinnelige ansatte gjør ulike ting i barnehager med og uten mannlige ansatte. Hun analyserer spørreskjemaer fra omtrent 2400 barnehageansatte.

Tidligere studier har antydet at siden det er vanlig å tenke at menn og kvinner er forskjellige, så kan flere menn føre til mer tradisjonelle kjønnsroller, og ikke mindre, som er et annet argument for flere menn i barnehagen.

Løvgren sammenliknet deltakelsen i bestemte arbeidsoppgaver blant ansatte i barnehager uten mannlige ansatte, og barnehager med én, to, tre eller flere mannlige ansatte.

Det viser seg at jo flere menn som arbeider i barnehagen, jo oftere skifter de kvinnelige ansatte bleier på barna og de deltar sjeldnere i fysiske aktiviteter med barna.

– Det ser altså ut til at flere menn i barnehagen fører til mer kjønnstradisjonell arbeidsdeling blant de ansatte, sier hun, men understreker at effektene er svært små, og på flere punkter er det ingen endring.

Arbeidsoppgavene passer for alle


 

Merkelig nok går ikke holdningene i samme retning. Tvert imot svarer både mannlige og kvinnelige barnehageansatte at de synes de fleste arbeidsoppgavene passer like godt for både menn og kvinner.

– Dette er en analyse som er under arbeid, og jeg er veldig spent på hva de ferdige resultatene vil vise.

Løvgren mener at det fortsatt må jobbes for å få flere menn i barnehagene, men at det ikke nødvendigvis er så viktig av den grunn vi ofte tror, og at de ansatte må bli bevisste på hvordan arbeidet blir fordelt og hvilke kjønnsroller hver enkelt får anledning til å utøve.

– Samtidig er det ikke sånn at yrkesrollene blir utformet i et vakuum. Forventningene fra barnas foreldre er trolig viktige.

Assistenter og ledere gjør de samme oppgavene

Løvgren forsker også på arbeidsdelingen mellom assistenter og pedagogiske ledere.


Mette Løvgren.

En vanlig bekymring er at arbeidsoppgavene i barnehagen ikke blir fordelt etter kompetanse, og at førskolelærernes kompetanse dermed ikke blir utnyttet fullt ut.

– Det er mindre arbeidsdeling enn vi kanskje kan forvente når vi har to grupper ansatte, hvor den ene har relevant utdanning og den andre ikke. Pedagogiske ledere gjør mye det samme som assistentene, sier Løvgren.

Hun understreker at nær kontakt med barn, også i helt rutinemessige aktiviteter som av- og påkledning, er en forutsetning for at førskolelærerne skal få brukt kompetansen sin.

Ikke lett å se forskjell

Stipendiatens forskning viser at det heller ikke på andre områder er lett å se forskjell på en assistent og en pedagogisk leder.

– Betyr det at disse to gruppene jobber på samme måte, og at det ikke spiller noen rolle for kvaliteten på arbeidet?

– Nei, jeg tror ikke vi kan trekke den konklusjonen, sier Løvgren.

– De ansatte svarer omtrent det samme i undersøkelsen, for eksempel når det gjelder hva de synes er viktig i arbeidet med barna – omsorg, læring, muntlig kompetanse og mer. Men pedagogiske ledere utfører flere typer oppgaver, så samlet sett gjør de mer.

– Vi vet heller ikke hvordan de ansatte faktisk utfører arbeidet sitt. Kanskje det er urimelig å forvente at assistenter og pedagogiske ledere skal gjøre så ulike oppgaver, og heller tenke at de gjør mye av det samme, men på ulike måter, sier Løvgren.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse