Norske barnehager har ulik praksis for treåringer – noen beholder dem i småbarnsgrupper, mens andre plasserer dem tidligere i storbarnsgrupper. (Foto: Shutterstock)
Mindre grupper bra for treåringer
Det er uheldig med store grupper i barnehagene, og med oppløsning av tradisjonelle grupper for de yngste.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det ble sterke reaksjoner da Oslo kommune sa opp avtalen om minstebemanning i barnehagene. Fagorganiserte barnehageansatte streiket, og sammen med småbarnsforeldre fylte de Rådhusplassen 5. desember i protest mot bystyrets budsjettforslag for 2013.
Oslo er slett ikke den eneste kommunen med budsjettkutt som skaper sterke reaksjoner fra barnehageansatte og foreldre.
Lavere bemanning betyr større barnegrupper og færre voksne per barn. Dersom treåringer plasseres i storbarnsgrupper kan det også være penger å spare, fordi én voksen kan ha ansvar for flere barn her, enn i småbarnsgruppene.
Vurderer lovfesting
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa i forbindelse med protestaksjonen, at det er på tide å gjøre noe med minstebemanningen i norske barnehager.
Også utvalget bak utredningen «Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene» (NOU 2012:1) ser på utviklingen med stadig større barnegrupper med bekymring, og mener det er behov for bestemmelser om barnehagegruppenes størrelse og organisering.
De foreløpige forskningsresultatene fra studien «Barns sosiale utvikling» ved Atferdssenteret i Oslo gir støtte til denne bekymringen: Pedagogiske ledere i barnehager mener at treåringer som går i småbarnsgrupper har mer sosial kompetanse enn treåringer som går i grupper med eldre barn.
– Treåringer som går i tradisjonelle småbarnsgrupper har høyere sosial kompetanse enn treåringer som går i aldersblandede grupper eller storebarnsgrupper, forteller forsker Ane Nærde ved Atferdssenteret i Oslo.
Dessuten viser resultatene at jo mindre barnegruppene er, jo bedre sosial kompetanse har treåringene. Effektene knyttet til gruppeorganisering og -størrelse er uavhengige av hverandre.
Forskningen viser også at treåringer som går i barnehage verken har mer eller mindre sosial kompetanse, trass eller fysisk aggresjon enn barn som passes hjemme eller i andre ordninger.
Følger familier over tid
Dette forskningsprosjektet fokuserer på utvikling av sosial kompetanse og adferdsproblemer, og startet opp i 2005. Forskerne følger rundt 1100 barn og deres foreldre fra fem kommuner i Telemark og Buskerud, fra barna er seks måneder gamle og inn i skolealder.
– Vi vet mye mindre om barns veldig tidlige utvikling enn vi vet om senere utvikling, så vi har valgt å starte tidlig, sier Nærde.
Studien skiller seg også ut fordi både mor og far blir intervjuet. De fleste undersøkelser av denne typen nøyer seg med mødrene. Intervjuerne treffer familiene årlig, og gjør telefonintervjuer innimellom.
I tillegg følger forskerne alle de over 130 barnehagene som barna går i. De følger også skolene, når barna kommer så langt. Barnehagepedagoger og lærere blir intervjuet.
Utviklingsstadier
Annonse
Nærde forteller at sammenhengene mellom sosial kompetanse og gruppeorganisering og gruppestørrelse er av moderat styrke.
Forskerne kan ikke så langt slå fast at det er en årsakssammenheng. Alternative forklaringer kan være at pedagoger i mindre grupper observerer barna nærmere, eller at treåringer oppfattes som mer sosialt kompetente i småbarnsgrupper fordi de er eldst.
– For treåringer i barnehagen kan det være lettere å lære seg hvordan de skal lykkes i å omgås andre hvis de går i en småbarnsgruppe der de er sammen med jevnaldrede eller yngre barn.
– Når de er yngst i gruppen, vil dynamikken og samhandlingen med de andre barna være annerledes, og kanskje mer på de eldre barnas premisser, sier Nærde.
Ulik praksis
Hun påpeker at det har vært mye diskusjon om hvordan man definerer treåringene, og på hvilket tidspunkt de hører til småbarnsgruppene eller storbarnsgruppene.
– I forarbeidet til den nye barnehageloven kom ikke utvalget med detaljerte regler for sammensetningen av barnegruppene, men de foreslo å opprettholde skillet mellom barn over og under tre år. Våre resultater støtter dette, sier Nærde.
Ifølge utvalget inneholder dagens regelverk ulike definisjoner for når et barn regnes som treåring, og ulike kartlegginger har avdekket store variasjoner i praktiseringen av bestemmelsene.
– Dette kan medføre kvalitetsforskjeller i tilbudet til de yngste, skriver utvalget.
Om prosjektet
Prosjektet «Barns sosiale utvikling» ved Atferdssenteret er i utgangspunktet finansiert gjennom egne midler, i tillegg til to bevilgninger fra Forskningsrådet, og noe penger fra Kunnskapsdepartementet. Forskerne har fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) og 6 millioner kroner fra programmet Utdanning 2020. I utgangspunktet skulle studien vare i fire år, men pengene fra Forskningsrådet har gjort det mulig å følge barna inn i skolealder.
VAM prosjektet «Exclusiong and inclusion in the transition to primary school. The role of behaviour problems and social competence among boys and girls», er en del av dette prosjektet.
VAM
Forskningsrådets program for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige programmet i Norge. Det dekker et stort tematisk felt og mange samfunnssektorer. Målet er at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i politikkutforming.