“Ikke send 1-åringer i barnehage”, “Advarer mot tidlig start i barnehagen”, “Slakter storbarnehager”, “Et sosialt eksperiment”.

Med jevne mellomrom rykkes småbarnsforeldre ut av det rutinemessige morgenrushet mellom tannpussen og barnehagen av denne typen medieoppslag.

Forskningen er gjerne utenlandsk, og ofte fra land hvor barnehagene er ganske annerledes enn i Norge.

Like fullt kommer tvilen, bekymringene. Den dårlige samvittigheten sniker seg på. Bør jeg la ungene være så lenge i barnehagen? Har ungen min det virkelig bra her?

– Vi som eksperter bør være varsomme med å overføre utenlandsk forskning om barnehager til norske forhold, ukritisk.

Det sier høgskolelektor i pedagogikk Tone Strømøy ved Høgskolen i Oslo. Strømøy har forsket på barns selvfølelse og undervist førskolelærere i en årrekke.

Hun er også forfatter av boken Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse – voksnes ansvar.

Store forskjeller

– Det er stor forskjell på norske barnehager og barnehager i utlandet, hvor de ofte er mer skolerettet. I Norge er barnehagene opptatt av lek, påpeker Strømøy.

Hun mener også at norske barnehager er blant de beste i verden. Det er klare regler for antall voksne per barn, og arealkrav. I tillegg er det nå lovfestet at barna har rett til medbestemmelse i sin egen hverdag. Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon.

– Førskolelærerne har en solid pedagogisk utdanning, med mye god etikkundervisning.

– Og det finnes ingen norsk forskning som viser at ettåringer tar skade av å være i barnehagen. Eller at barn generelt tar skade av å være i barnehagen, sier Strømøy.

Slapp mer av

Hun har en melding til norske småbarnsforeldre: Slapp mer av. Dere gjør en god jobb. Mange har dårlig samvittighet. Slutt med det.

– Barn er forskjellige og har ulike behov. Noen barn har det for eksempel helt fint med å være ni timer i barnehagen, andre har det ikke. Foreldre er stort sett flinke til å finne gode løsninger, sier Strømøy.

Men hun erkjenner at det er et klassespørsmål, at det handler om økonomi. Langt fra alle har råd til å velge noen annet enn barnehage full dag hele uken gjennom.

Løsningen er 6-timersdagen, mener Strømøy.

Opptatt av barna

Hennes inntrykk er at dagens foreldre ønsker det beste for barna sine, men at de er usikre.

Derfor er hun opptatt av at eksperter som henne selv, ikke må bidra til å skape mer usikkerhet med svartmaling og tvilsom bruk av utenlandsk forskning.

– Mitt inntrykk er at norske småbarnsforeldre er mer opptatt av at barna skal ha det bra enn min egen generasjon var. De leser bøker, de stiller kritiske spørsmål til barnehagen, de følger opp, de baker boller, går på kino, teater og så videre. I tillegg til at begge er i fulle og krevende jobber, sier hun.

– Det er et enormt press på småbarnsforeldre i dag. Vi må ikke la ikke ekspertene ytterligere forsterke et område som unge mennesker må være verdensmestere på.

Trenger kjærlighet

– Det er ingen fasit på barneoppdragelse. Unge foreldre må innse at den ideelle barndommen ikke finnes.

– Barn trenger trygghet, omsorg og et hjem. Men det finnes ingen fasit, bortsett fra kjærlighet. Og den kjærligheten er det barna selv som må føle, sier hun.

For mange ufaglærte

Mye er altså bra i norske barnehager, men en stor utfordring truer kvaliteten til hele det norske barnehagesystemet, slik Strømøy ser det, nemlig bruken av ufaglært barnehagepersonell.

– Det gis stadig flere dispensasjoner, og det er en stygg utvikling. Her må bremsene på, sier hun.

– Førskolelærerne er selve kvalitetssikringen i norske barnehager.

Hun er klokkeklar på at man kan ikke hente folk rett inn fra gata uten kjennskap til barnehagepedagogikk ei heller norsk.

– Vi lar ikke operasjonssykepleieren operere fordi kirurgen er syk, og barnehagene bør ikke la ufaglærte erstatte en utdannet førskolelærer, sier hun.