Stipendiat Elin Eriksen Ødegaard ved Høgskolen i Bergen har foretatt en feltstudie av hverdagen til barn mellom ett og tre år i barnehagen.

- Det finnes lite forskning omkring barnehagens indre liv, og min studie har som mål å si noe om hvilke barndommer som leves der, sier Ødegaard.

Opptatt av alvorlige tema

Når Ødegaard studerte fortellingene som barna tok initiativ til å innlede rundt måltidet, så hun at barna, på samme måte som voksne, brukte denne tiden til å snakke om alvorlige livstema.

- De snakket om savn etter noen som var borte, om begjær - som lengsel etter smokken sin, de snakket om da de ble sinte og de snakket spesielt mye om da de ble redde. I lek om redsel er det ofte en veksling mellom frykt og fryd, sier Ødegaard.

- Barna blir tiltrukket av spenning, og tar i bruk historier som er gjort tilgjengelige for dem. Historien om Kaptein Sabeltann var en av de historiene barna særlig tok i bruk.

Barna skal også bestemme

Kan toåringer medvirke til å skape innhold i barnehagen? Ødegaard svarer ja på dette spørsmålet.

Små barn har vanligvis blitt studert med hjemmet som ramme og med mor som samspillspartner.

I barnehagen er det mye som skiller seg fra et hjem. Førskolelæreren er gitt et samfunnsmandat, der han eller hun skal virkeliggjøre en barndom det stort sett er enighet om i samfunnet vårt.

Rammeplanen sier også at førskolelæreren skal høre på hva ungene har å si, og at ungene skal ha medbestemmelse i barnehagen.

Ved å studere fortellingene som ble til i lek og i samtaler mellom barn og voksne under måltidet, så Ødegaard nettopp dette. Barnas begeistring for Kaptein Sabeltann resulterte blant annet i at de voksne i barnehagen foreslo en egen Kaptein Sabeltann-fest.

- Dette er et eksempel på at barna har innvirkning på barnehagens innhold. Dette er bra, men bør samtidig problematiseres. Barnas stemmer kommer et steds fra og må være gjenstand for et kritisk blikk, mener Ødegaard.

Medinnflytelse kan være problematisk

Historien om Kaptein Sabeltann og spin-off produkter markedføres svært tungt; som småbarnsforeldre er det vanskelig å komme unna. Når barna får innflytelse også på den formelle delen av barnehagens innhold - som festen i barnehagen, er det kanskje sterke markedskrefter som har fått spille seg ut?

Historien om Kaptein Sabeltann er også en historie med en veldig sterotyp framstilling av menn og kvinner, noe som utfordrer førskolelæreren når det gjelder oppdragelse til likeverd i barnehagen.

- Jeg oppdaget imidlertid at Kaptein Sabeltann-leken ikke bare blir brukt av barn for å leke kamp med sverd i hånd, sier hun.

- Når jeg observerte leken nærmere blant en av guttene måtte jeg nyansere forestillingene mine. Jeg trodde at gutten tok rollen som den aggressive og farlige sjørøveren hele tiden, men han vekslet mellom rollene.

- Han kunne like gjerne ta rollen som den som så sjørøverne komme, og i den situasjonen var det redselen han lærte seg å mestre. Gjennom leken lærte han altså å være gutt, ikke bare på èn måte, men på flere måter.

Tilbyr et møte med spenning

- Det er en utfordring at det noen barn bringer inn i barnehagen inneholder ideologier som går på tvers av det som rammeplanen pålegger førskolelæreren, påpeker Ødegaard.

- Samtidig handler det som barna er opptatt av om selve livet; om spenningen mellom frykt og fryd. Det finnes en spenning i den medieframstilte historien som ikke bare utsetter barn for å bli skremt, men som tilbyr barn et møte med spenning som noen barn også ønsker å møte.

- Det er derfor viktig at vi lytter til barnas fortellinger, men samtidig må vi se dette i en større sosial og kulturell sammenheng. Slike spørsmål må ikke reduseres til å handle om hva enkeltbarn skal bestemme her og nå, avslutter Ødegaard.

Samtidig kan toåringens fortellinger utfordre oss: Kan vi skape spenning sammen med dem?

Elin Eriksen Ødegaard er stipendiat ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Hun holdt foredrag om toåringers fortellinger i barnehagen under Forskningsdagene.

Ingressbilde; Toåringer tar initiativ til lek og samtaler om alvorlige tema - som savn, begjær og frykt. Lek om redsel veksler ofte mellom frykt og fryd. (Foto: Hildegun Sæverud)