– Dersom folk ofte faller ned fra samme klippe, er det lite effektivt å tenke på hvor ambulansen bør plasseres. Det enkleste og beste tiltaket er å sette opp et gjerde.

– På samme måte er det mest effektive å sette inn de rette læringstiltakene tidlig i barns liv. Dette vil gi store positive effekter senere i livet, ifølge Melhuish.

Melhuish refererer blant annet til en studie (Perry Preschool Study) hvor 123 barn i førskolealder fra fattige familier i Storbritannia ble tilbudt et daglig pedagogisk tilbud.

Familiene fikk også ukentlige hjemmebesøk. De samme barna ble fulgt gjennom ungdomstiden og helt frem til 40-årsalderen.

Resultatene viste entydig at barna som fikk det pedagogiske tilbudet i førskolealder fikk høyere lønn, hadde lavere arbeidsledighet og begikk færre kriminelle handlinger, enn barn fra samme bakgrunn som ikke mottok dette tilbudet. 

Hva foreldrene gjør er viktigere enn hvem de er

Ifølge Melhuish er det mange studier som konkluderer med at barnehagetilbud av høy kvalitet har spesielt stor effekt for skrive- og leseferdighetene til barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Likevel har læringsmiljøet hjemme aller størst effekt for lese- og skriveferdighetene. I stor grad er det slik at barn som har høyt utdannede foreldre også har godt læringsmiljø hjemme.

Men Melhuish' studier har vist at det ikke alltid er slik.

– Hva foreldrene gjør er viktigere enn hvem de er. Foreldre med lav utdanning kan stimulere barna med høytlesing, bibliotekbesøk og lignende. Selv om foreldre har høy utdanning betyr ikke det nødvendigvis at de bruker tiden på å stimulere barnas læring.

– Våre funn tyder på at hvordan foreldrene tilrettelegger for læring er viktigere for barns fremtidige lese- og skriveferdigheter enn foreldrenes utdanningsnivå, sier Melhuish.

Hva er «høy kvalitet» i barnehagene?

I følge Melhuish karakteriseres «høykvalitets-barnehager» av at det er god kvalitet på den verbale interaksjonen mellom barn og voksne. I tillegg har barnehageansatte god kjennskap og forståelse for læringsplaner og for hvordan yngre barn lærer.

I følge hans definisjon har «høykvalitets-barnehager» god kunnskap om hvordan voksne kan hjelpe barn til å løse konflikter og er også flinke til å gi foreldre råd om læring.

Forskeren har også gjort en studie av hvilke faktorer som har størst effekt for lese- og regneferdigheter hos større barn, blant annet for 11-åringer.

Aller viktigst er mors utdanning og læringsmiljøet hjemme, men det overraskende funnet er at barnehagen, målt i antall år og kvalitet, har like stor effekt som kvaliteten på skolen elevene gikk på.

Selv syv år etter at elevene hadde sluttet i barnehagen. Denne trenden vedvarer langt inn i tenårene.

Barnehager beskytter mot dårlige skoler

Melhuish mener dette viser at «høykvalitets-barnehager» kan bidra til å beskytte barn mot effektene av «dårlig» grunnskoleopplæring.

Resultatene fra studien viser også at barn fra hjem med et svakt læringsmiljø helt klart har et positivt læringsutbytte av å være i «sosialt blandede» grupper, med barn fra ulike sosioøkonomiske bakgrunner.

Melhuish sier at barn fra treårsalderen har et klart læringsutbytte av et godt barnehagetilbud, men at kvaliteten på dette tilbudet er avgjørende for effekten. Han har ikke funnet noen forskjell på senere læringsutbytte ut i fra om barna var i barnehagen på fulltid eller deltid.

Bakgrunn:

Melhuish var en av hovedinnlederne på konferansen til Forskningsrådets program UTDANNING2020.  Melhuish, leder «Institute for the Study of  Children, Families & Social Issues ved University of London, og har i mange år forsket på betydningen av læring i tidlig barndom.