Mellomrommene er de rommene barna skaper selv, kanskje midt i et stort rom, bak en dør eller i et hjørne. Bakrommene er rom som barn erobrer og etter hvert overtar som sine, uten at de ansatte i barnehagen inviteres inn i særlig grad.

Høgskolelektor Solveig Nordtømme ved Høgskolen i Vestfold deltok i forskningsprosjektet Barnehagens rom. Gjennom observasjoner i to barnehager undersøkte hun hvordan rommene fremmet og inspirerte til lek.

I en artikkel i boken fra prosjektet skriver hun om det hun kaller mellomrommene og bakrommene i barnehagen.

Mellomrommene – begrenset adgang for voksne

- Jeg ble oppmerksom på tre barn Mira, Isak og Thorvald, som lekte ved to madrasser rett til høyre for inngangsdøren på fellesrommet. De hadde flyttet med seg madrassene inn i kroken og satt stoler rundt som en liten mur.

- De hoppet fra stolene og over på madrassen. Slik gjentar de leken og bevegelsen gang etter gang, de ruller rundt om hverandre og roper ”se på meg”, forteller Nordtømme.

To gutter kommer inn i rommet og stiller seg opp for å se på. Isak freser til dem og synliggjør at de ikke er velkomne. Mira og Thorvald hopper uforstyrret videre. Isak hopper også, men han har blikket hele tiden rettet mot de to. De går ut av rommet og Isak fortsetter å hoppe og utforske hvor langt ifra han kan sette stolen. De to andre guttene kommer til igjen. Isak tar raskt på seg rollen som tiger og freser til de to observatørene.

- Mira, Theodor og Isak har etablert et mellomrom, i dette tilfellet et lett synlig rom der både andre barn og de ansatte kan se barna mens de leker, forklarer Nordtømme.

- Samtidig ser vi hvordan leken danner en avgrensing mot de andre barna – det er ikke plass til flere enn de tre.

Mellomrommet er både meningsfullt og nødvendig for at disse tre skal få utviklet leken sin og utforsket dynamikken i samhandlingen. Leken, hoppingen fra stolene ned på madrassen, handler både om meningsskaping, kroppslighet, matematikk og om et sosialt fellesskap – som mellomrommet legger til rette for.

Mellomrommene gir barna usynlige rammer, slik at de kan beholde kontrollen over sin egen lek.

- Vi er ikke her

Et annet eksempel på et mellomrom er de tre barna Nordtømme finner i en mørk forgang til stellerommet. Der har de parkert en dukkevogn, og mellom seg har de noen leker som de dekker med et teppe – og som de har tatt med fra fellesrommet uten lov.

“Vi er ikke her”, sier de når de oppdager forskeren. “Vi er egentlig ikke her, vi er på fellesrommet.” Så snur de ryggen til henne og leker videre.

Barna har med andre ord tatt makten og bestemmer selv hvor de vil leke, og de har hentet med seg leker som egentlig skal være på fellesrommet. Her ser Nordtømme elementer av frigjøring, overskridelse og fantasi.

Barna bruker “på liksom”-terminologien for å forklare. Nordtømme var en voksen, derfor måtte de forklare seg for henne – og etter en rask og elegant forklaring vender de ganske enkelt ryggen til og fortsetter der de slapp!

Bakrommene – ingen adgang for voksne

Nordtømme mener de fleste barnehager har ett eller flere bakrom, rom som barn har erobret som sitt domene, og der voksne svært sjelden eller aldri er deltakere.

Hun forteller fra den ene barnehagen om puterommet hun hadde passert flere ganger og kikket inn.

- Men hver gang var jeg blitt avvist med at rommet var opptatt og de ville være alene, sier forskeren.

Hun forteller om tre barn som lekte her, en jente og to gutter. De hadde lagt alle putene utover gulvet og lekte at de var på havets bunn. De fortalte hverandre fortellinger om en havfrue og delte en fantasi der de svømte rundt sammen med denne havfruen.

En av guttene forteller at dette er et magisk rom, der de kan bli veldig sterke. Og de blir sterke på grunn av det magiske pulveret i veggen. Alle tre viser Nordtømme hvordan de slikker litt på fingeren, stikker fingeren inn i murhullet og får hvit murpuss til feste seg på fingeren. Dette er magisk pulver som gjør de sterke.

- Fortellingen om bakrommet viser hvordan barn tar rom i bruk, hvordan de kan gi rommet innhold gjennom å skape fiksjon og en magisk verden, oppsummerer Nordtømme.

Bakrommene er barnas frirom. Det som foregår her er ved siden av pedagogikken og det planlagte, men er viktig som inspirasjonskilder for barnas lek, ifølge Solveig Nordtømme.

Referanse:

Solveig Nordtømme: Muligheter i mellomrom! I Krogstad mfl (red) Rom for barnehage, Fagbokforlaget 2012