Karakterer gir umotiverte barn

Flere partier vil at elevene skal få karakterer i barneskolen. Men slik vurdering bedrer ikke elevenes motivasjon til å lære - snarere tvert om.

Published
Elever som blir sammenliknet med andre kan miste motivasjonen til å lære. Forskere i utviklingspsykologi mener derfor det ikke er klokt å innføre karakterer for tidlig i skolen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Elever som blir sammenliknet med andre kan miste motivasjonen til å lære. Forskere i utviklingspsykologi mener derfor det ikke er klokt å innføre karakterer for tidlig i skolen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Helsevaner blant skoleelever

Prosjektet ”Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse.” ble initiert av forskere ved HEMIL-senteret i Bergen i 1983 i samarbeid med forskere fra Finland og England.

I dag gjennomføres studien i 43 land og flere vurderer å bli med, deriblant Kina og flere afrikanske land.

Hvert fjerde år får elever i 6., 8. og 10. klasse en spørreundersøkelse om helseopplevelse, helsevaner, livstilfredshet og faktorer i skole og fritid som kan være med å forklare forskjeller i disse helsemålene. Elevenes vurdering av arbeidsmiljøet i sin skolehverdag har vært et sentralt tema i studien. Siste undersøkelsen ble gjennomført i 2010.

Forskningen gjennomføres av forskningsgruppen SIPA (Social Influence Processes on Adolescent Health) ved HEMIL-senteret, Det psykolgogiske fakultet, UiB.
 

Karakterer i bergensskolene

Bergen Høyre foreslår at barn får karakterer fra 6. klassetrinn, FrP vil innføre karakterer fra 5. klasse mens Venstre mener læreren selv skal bestemme når det skal settes karakterer i barneskolen.

Bergen Sp derimot ønsker ikke karakterer i barneskolen.

Verken Ap, SV, Rødt eller KrF i Bergen nevner karakterer i sitt valgprogram.

(Kilde: Partienes valgprogram)

I dag får elevene karakterer først på ungdomsskolen. I valgprogrammene til Høyre, FrP og Venstre i Bergen går det fram at partiene åpner for å gjeninnføre karakterer i barneskolen.

Men dette gir ikke nødvendigvis bedre motivasjon for elevene, viser en ny studie.

Når elevene blir motiverte av å mestre oppgavene, presterer de bedre på skolen. Når motivasjonen derimot er å prestere bedre enn medelever, gir dette ingen positiv effekt på skoleprestasjonene, ifølge de nye funnene.

– Å gi karakterer lengre ned i skolen strider imot forskning. Det gjør ungene oppmerksom på prestasjon istedenfor mestringsglede og det er ingen forskning som tyder på at det er bra, heller tvert om, sier førsteamanuensis Åge Diseth ved Universitetet i Bergen.

Han og professor Oddrun Samdal, hun også fra UiB, har over flere år studert elevenes oppfatning av arbeidsmiljøet i skolen. Denne uken presenterer de de nye resultatene om hva som er viktig for at elever skal mester skolehverdagen, på en internasjonal psykologikonferanse i Bergen.

Gleden av å mestre

Forskerne deler motivasjon i to kategorier:

  • Indre motivasjon:
    Elevene blir motiverte av at de ønsker å lære og forbedre sine ferdigheter.
     
  • Ytre motivasjon:
    Elevene vil demonstrere sin kompetanse, og vise at de er flinkere enn andre.

I sitt forskningsprosjekt har Samdal og Diseth sett på hva som motiverer elever på 11, 13 og 15 år til å gjøre det godt på skolen.

– Våre resultater viser at ytre motivasjon ikke har noen sammenheng med prestasjonsnivået. Dette stemmer overens med tidligere forskning, som viser at elever har mer nytte av sin egen mestringsglede alene desto lengre ned i grunnskolen man kommer, sier Diseth.

Forskerne mener at elever som motiveres av å oppnå best mulig karakterer ikke vil få like god kunnskap som de som har den indre motivasjonen til å lære.

– Hvis elevene virkelig skal bli flinke er det viktig at de motiveres ut fra et eget ønske om å forstå. Det er også viktigere senere når de skal studere, at de har en forståelsesbase som er motivert ut fra et ønske om å lære heller enn å få en god karakter, sier Samdal.

Umotivert av karakterer

Åge Diseth og Oddrun Samdal. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)
Åge Diseth og Oddrun Samdal. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Studien har vært gjennomført hvert fjerde år siden 1983 og er en del av det internasjonale forskningsprosjektet ”Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land.”.

– Det er et økende fokus i skolen på prestasjon knyttet til at man skal være flink. Men barn har ofte glede av å lære ute å måtte forholde seg til en belønning.

– Gleden i seg selv gjør at de presterer. Karakterer kan virke hemmende i en slik læreprosess, påpeker Samdal.

Diseth viser til at det i internasjonal forskning er tydelige funn som viser at indre motivasjon for læring reduseres i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole.

Dette har antakelig sammenheng med at ungdomsskoleelever i større grad blir utsatt for såkalt evnerelatert sosial sammenligning, altså karakterer. Elevenes indre motivasjon svekkes når deres prestasjoner sammenliknes med medelever, ifølge forskerne.

Læreren viktig

Hva skal så skolen gjøre for å oppmuntre elevene til mestring? Forskerne peker på tre viktige faktorer:

  • Læreren må gi gode tilbakemeldinger til eleven om hva hun eller han kan gjøre for å lære mer.
  • Læreren må gi eleven selvbestemmelse slik at han eller hun kan velge hvilken måte de skal løse et problem på.
  • Læreren må vise at han eller hun bryr seg om den enkelte elev, og støtte opp om relasjonsbehovene til eleven.

Hvordan læreren opptrer som person i klassen er vesentlig for elevenes motivasjon.

Hvis en elev opplever at læreren er støttende, kan han eller hun håndtere mer krevende oppgaver uten å bli demotivert.

– Vi finner at særlig relasjonsstøtte er viktig for at elevene skal oppleve mestringsfølelse og bli motiverte. Dette gir også støtte for elevenes livstilfredshet, altså om de har det bra også utenfor skolen, sier Diseth.

En god dag

Tidligere studier støtter opp under de nye funnene. Også tilsvarende undersøkelser fra Canada viser det samme; lærerens støtte er viktig for skoleprestasjonen til elevene.

Men hvis elevene føler at kravene som stilles i skolen er større enn hva de opplever er mulig å mestre, blir det vanskelig uansett hvor dyktig læreren er.

– Vi kan relatere oss til dette som voksne. Hvis man får dekket tre grunnleggende behov i løpet av en dag – opplevelsen av å være kompetent, bestemme over arbeidsoppgavene selv og å gjøre det sammen med andre, da sier de aller fleste at de har hatt en god dag, sier Diseth.

Lenke:

Konferanse i Bergen 23.–27. august: European Conference in Developmental Psychology