Et stort innerom, et uteområde, en felles interesse for rommet mellom barn, barnehagepersonale og høgskoleansatte, samt møbelhuset IKEA. 

 – Resultatet ble en spennende prosess og interessante resultater, sier professor Thomas Moser ved Høgskolen i Vestfold.

Moser ledet prosjektet Lek, bevegelse og avspenning, som handler om barnehagens fysiske inne- og uterom i et kroppslig perspektiv.

Prosjektet har som formål å samle kunnskap om hvilken innflytelse rom og innredning kan ha for barns muligheter for og lyst til bevegelse, ro og avspenning.

Fra snevert til mangfoldig bruk

En av barnehagene som deltok i prosjektet, disponerte et stort felles rom, beliggende som en forbindelse mellom fire avdelinger. 

Rommet ble kun brukt av en liten gruppe barn, og stort sett til ganske voldsomme aktiviteter som ikke alltid var av den konstruktive sorten – en liten gruppe barn hersket over rommet.

Personalet ønsket å gjøre noe med dette, og de hadde mange krav rommet skulle leve opp til:

• det skulle stimulere til aktivitet, men samtidig til mer ro
• romdelere skulle utvide rommets anvendelighet, men skulle raskt kunne ryddes bort
• rommet skulle være relasjonsfremmende og konfliktreduserende.

Mange ønsker - ett rom

Moser forteller at personalet innså at 10 års arbeid med å gjøre noe ut av dette rommet ikke hadde ført frem.

Planene hadde vært preget av manglende systematikk og pedagogisk refleksjon av institusjonens helhetlige behov og muligheter, samt en uteglemmelse av barn som viktige aktører i en prosess der rommet skal skapes.

- Som første skritt ble det derfor utarbeidet et romanalyseskjema som ble et verktøy for hele prosjektet, sier Moser.

Dette skjemaet ble et verktøy for personalets (sam-)arbeid rundt romspørsmålet, det ble brukt over lengre tid og omfattet følgende dimensjoner:

1. Rommets funksjon
2. Utnyttelse av og fleksibilitet i rommet
3. Rommets muligheter for flere aktiviteter samtidig
4. Mulighet for avgrensning
5. Møbler og utstyr/inventar for lek og læring
   a. inventar for avspenning og hvile
   b. inventar for stor bevegelser (grovmotorikk)
   c. inventar for små bevegelser (finmotorikk)
6. Møbler og utstyr som fremmer samspill og relasjoner mellom barn og voksne
7. Møbler i forhold til gulvplass
8. Barnas spor i rommet (tegninger, omorganisering osv.)

- Ut fra dette kunne de voksne, sammen med barna, sette opp en ønskeliste for inventar og møbler på grunnlag av det IKEA-katalogen kunne tilby, forteller Thomas Moser videre.

- I prosessen ble det blant annet tydelig at det var ønskelig med fleksibilitet, mulighet for aktivitet, bevegelse og avspenning i samme rom.

- Hyller og reoler måtte være i barnas høyde og den disponible veggplassen skulle kunne brukes til å henge opp dokumentasjon på barnas pedagogiske aktivitet.

Barna med i prosessen

Barna var aktivt med i prosessen, studerte katalogen og diskuterte hva slags leker og møbler man skulle ha.

Og da rommet ble innviet, var det barna som viste rundt og fortalte hvordan rommet var tenkt brukt, og hvordan de ulike elementene kunne brukes.

Barna som sto for presentasjonen, ble rollemodeller for andre barn og også etter hvert for foreldre som hyppig bruker fellesarealet som en snarvei gjennom huset.

For eksempel har ivrige foreldre fått tilsnakk når de har kastet barnet sitt opp i de madrassene som var tiltenkt en helt annen funksjon, barna skulle kunne ligge, lese og slappe av.

Ett av barna opplyste en forelder med myndig stemme:

- Her skal vi slappe av og ha det rolig. Det visste sikkert ikke du. Hvis du skal hoppe eller herje eller noe, kan dere gjøre det borte ved ribbeveggen og madrassen.

Uteområdene er viktige

- Vi utvidet etter hvert prosjektet til også å omfatte utearealene, forteller høgskolelektor Kari-Anne Jørgensen. Etter en rekke studiebesøk i andre barnehager ble barna i Mortenåsen barnehage enige om at de trengte:

• noe å klatre høyt opp i
• noe å gjemme seg vekk i
• noe å kunne klatre inn i eller under.

- Det viste seg at det er ganske enkelt å se hvilke av barnehagens uteområder som er i bruk, men ikke alltid så enkelt å se hva de brukes til, sier Jørgensen.

- Et godt eksempel: En stor tuja som de ansatte mente burde fjernes, siden den ikke var egnet som klatretre. Men når vi forsøkte å finne en forklaring på slitasjen rundt treet, viste det seg at dette var et ypperlig sted der barn kunne trekke seg tilbake og være nesten usynlig.

Norsk, dansk og svensk samarbeid

Prosjektet Lek, bevegelse og avspenning var et samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold, Learning Lab Denmark (Danmarks Pedagogiske Universitet, København) og syv førskoleinstitusjoner, tre i Tønsberg og fire i København.

Samarbeidet er finansiert av IKEA, som også tilbød seg å levere møbler til barnehagene. 

Prosjektets hovedfokus er på hvordan man best kan stimulere og legge til rette for barns trivsel, læring og hvile gjennom innredning og materialer.

Undersøkelsen fokuserer på de muligheter som innredning, møbler og inventar gir fysiske, motoriske, sanselige, sosiale og personlige erfaringer.

Deltakende barnehager har fått mulighet til å ommøblere og innrede ett eller flere rom. Deretter består deres bidrag i å samle inn og videreformidle observasjoner av barna og de aktiviteter, som oppstår i det nye miljøet. 

Mer informasjon:

Thomas Mosers hjemmeside på Høgskolen i Vestfold