Med jevne mellomrom rystes Skole-Norge av beskyldninger om at elevene ikke skårer så høyt som de burde på internasjonale tester.

Førstelektor Knut Roar Engh ved Høgskolen i Vestfold er opptatt av kvalitet og skoleledelse og tar til orde for en annen form for vurdering, det som på engelsk kalles Assessment for learning, vurdering for læring.

Engh holdt nylig foredrag om temaet på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen.

Det viktigste måles ikke

I følge Engh er vurdering viktig, fordi det er nært knyttet til god undervisning.

-  Media gjør at det vi måler i de ulike internasjonale testene blir oppfattet som det viktigste i skolen.

- Når PISA-undersøkelsen viser at norske elever skårer noe lavere i enkelte ferdigheter enn sine jevnaldrende kolleger, er det samtidig viktig å spørre: Men er dette hele bildet av tilstanden i skolen?

Engh minner om at man enkelte steder, som i England, har gått så langt som å bruke undervisningstid på å trene opp elevene i grunnskolen til å avlegge flervalgstester og mestre testsystemene. Slik skal elevene gjøres klare for ekstern testing.

- For å være konkret, fortsetter Engh:

- Vi kan ganske enkelt måle hvor mange elever i fjerde klasse som behersker multiplikasjonstabellen, om elevene i en klasse er fortrolige med å bøye engelske verb, hvor mange prosent av elevene i en klasse som er i stand til å bruke Arkimedes lov til å regne ut hvor mange liter vann en fylt boks som er så og så stor fortrenger når den senkes ned i et badekar – bare for å nevne noe.

- Men det viktigste vi lærer lar seg ikke måle. Vi må ha andre former for vurdering hvis vi skal forstå kvaliteten på det som er viktig.

For eksempel synes Engh det kunne være interessant å få målt mobbefrekvens og trivsel, kvaliteten på RLE-undervisningen, demokratisk sinnelag, om elevene er i stand til å trekke naturfaglig informasjon ut av enkle naturfaglige tekster i ulike medier.

Dette er eksempler hentet fra læreplanen Kunnskapsløftet.

- For å sette det litt på spissen: Hvor viktig blir den sosiale kompetansen hvis media slår opp resultatene av prosentberegninger?

- Hvor viktig blir det å kunne produsere nydelige håndverksprodukter hvis du ikke vet når du skal bruke who og which på engelsk?

- Hvor viktig er det å forholde seg kritisk til kildemateriale, ta stilling i politiske konfliktspørsmål eller holde kroppen i god trim, når dette er kompetanseformer som ikke lar seg måle med de tradisjonelle psykometriske prøvene? spør Engh.

Vurdering for læring

Engh er kritisk til deler av vurderingen som foregår i skolen i dag.

- Mye av vurderingen som foregår i norsk skole i dag går ut på å fortelle elevene hva de ikke kan, i stedet for å vise dem hvilken kompetanse de faktisk har.

- Norske forskere viser at lærere er for lite flinke til å fortelle elevene hva de burde gjøre for å oppnå læringsmålene eller den kompetansen de foreløpig ikke har.

Engh mener god vurdering er vurdering som innfrir forskriftenes krav, vurdering som styrker elevens forståelse av eget læringsarbeid og øker deres læringsutbytte.

Forskriftene til opplæringsloven påpeker at all evaluering helt fram til avslutningen av grunnskolen har som hensikt å fremme elevens læring og utvikling, og legger stor vekt på det som kalles underveisvurdering.

To engelske forskere, professor Paul Black ved Kings College og professor Dylan Wiliam ved University of London har forsket mye på formativ vurderingskultur.

De viser at prinsippene i Vurdering for læring resulterer i økt læringsutbytte for alle elevene, men mest for lavtpresterende elever. De viser også at en av de viktigste forutsetningene for å lykkes, er at elevene gis muligheter til å vurdere seg selv og hverandre.

- Dette reiser to viktige spørsmål, nemlig om hva lærer og skoleledere skal gjøre for å implementere erfaringene fra blant annet internasjonal forskning, og hvorvidt de er i stand til å utvikle den nødvendige vurderingskulturen og den didaktiske kompetansen som trengs.

- Det er dessuten et politisk spørsmål om vurderingsmakten vil og kan bli overført til skolen, til læreren - og til elevene, forklarer Engh.

Mer ansvar til elevene

- Du er opptatt av at vi må utvikle det du kaller en bedre vurderingspraksis, basert på den engelske Assessment for learning. Hva vil dette bety helt konkret?

- Vurdering for læring forutsetter at elevene i større grad skal ta ansvar for sin egen læring – de skal ha en viss kontroll over sine egne læreprosesser. Dette bryter med en lang tradisjon der læreren har full kontroll over situasjonen i klasserommet.

- Erfaringer fra norske forskningsprosjekt viser at det er en stor bøyg å la elevene medvirke i vurderingsvirksomheten – noe som tyder på at det ikke er så lett for læreren å gi slipp på styringen, og at medvirkning i vurderingen ikke er noe som vil finne sted over natta, påpeker Engh.

I følge Engh er det flere forhold som må være oppfylt for at en vurdering skal fungere etter hensikten:

• læreren må frigjøre seg mer fra læreboka og knytte seg tettere opp til læreplanens intensjoner
• læreren må bevisstgjøre elevene på læringsmålene, for eksempel gjennom læringssamtaler
• elevene må trenes til å beherske egenvurdering og hverandrevurdering – noe som igjen forutsetter at elevene kjenner vurderingskriteriene.
• lærerne må lære å utvikle spørsmålsstillinger som fremmer læring (en undersøkelse viser at det i snitt tar 0.9 sekunder fra læreren stiller et spørsmål til hun kommer med tilleggsinformasjon. Hvor mye rekker en elev å reflektere på den tiden?)
• lærerne må bli flinkere til å gi elevene respons på sitt arbeid gjennom å fokusere på framovermeldinger. Hensikten er å tette gapet mellom elevens nåværende kompetanse og den kompetanse vi forventer at han skal oppnå på dette nivået.
• lærerne må være mer bevisste på sine tilbakemeldinger. Gordon Stobart refererer forskning som viser at cirka en tredel av lærernes tilbakemeldinger hemmer videre læring i stedet for å fremme den. Det er viktig at elevens egen vurdering av eget arbeid blir hørt.

- Men dette forutsetter at vi får en lærerutdanning der pedagoger og fagdidaktikere er i stand til å gi lærerstudentene den nødvendige kompetansen til å gå ut i skolen og anlegge et vurdering-for-læring-perspektiv.

- Forandringene skjer ikke uten at de er villet – at lærerne må ville forandringene. Dette forutsetter i sin tur at aktørene er villige til å utvikle et praksisfellesskap der erfaringer blir formidlet, drøftet og utprøvd. Det er skoleledernes oppgave å legge til rette for at dette kan skje, avslutter Engh.

Referanse:

Engh, Knut Roar og Eli Kari Høihilder (2008): Elevvurdering og tilpasset opplæring, i Bjørnsrud og Nilsen (red.): Tilpasset opplæring. Intensjoner og skoleutvikling, Gyldendal Akademisk.

Engh, Knut Roar (2008): Hva menes med elevvurdering? i Høihilder (red.): Elevvurdering. En metodebok for lærere, Pedlex.