Mange faller derfor utenfor, mener forskningslederen som oppsummerer forskningsprosjekter på 1990-tallets store grunnskolereform i disse dager.

Mest dramatisk er det kanskje for minioritetselevene. Evalueringen viser at 55 prosent av elevene med minioritetsbakgrunn i osloskolene sitter igjen med liten eller ingen kunnskap om det læreren har gjennomgått i klassen. Problemet skyldes først og fremst manglende norskkunnskaper.

Jentene er best

Det er ikke så veldig mye bedre å være gutt i norsk skole. Jentene gjør det bedre enn guttene i nesten alle fag. Dessuten er det 50 prosent flere gutter enn jenter som får spesialundervisning i grunnskolen.

- Jeg tror ikke guttene er dummere enn jentene, men heller at skolens undervisning rett og slett ikke treffer guttene, sier Haug.

Han mener det har skjedd en femininisering av norsk skole, som ikke bare skyldes det høye antallet kvinnelige lærere, men hele skolekulturen.

Evalueringen bekrefter også et gammelt faktum: Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevenes resultater. Jo mer utdanning foreldrene har, jo bedre karakterer får barna. Skolen reproduserer fortsatt ulikheter i samfunnet.

Oppsiktsvekkende funn

- At det er ulikheter mellom elevenes ferdigheter, er ikke noe nytt. Men at forskjellene er så tydelige, vil jeg si er det mest oppsiktvekkende funnet i hele evalueringen, sier Haug.

Reform 97 har ikke gjort forskjellene mindre. I utgangspunktet skulle reformen sørge for at elevene fikk en undervisning som var tilpasset den enkelte. Dette er fortsatt bare en utopi. Elevene blir stort sett behandlet likt, uavhengig av ferdigheter.

- Dette avslører en stor unnlatelsessynd som politikerne må gripe tak i. Hvordan man kan utjevne forskjeller, har aldri vært et sentralt utdanningspolitisk spørsmål. Nå må dette på dagsordenen, mener Haug.