- I dag er det å skape en karriere en mer individuell og mer personlig målsetning enn tidligere, sier professor Johanna Wyn ved Universitetet i Melbourne.

- Da vi var studenter var målet å komme inn i en fast jobb og så stige i gradene innenfor den samme bransjen eller arbeidsplassen, sier Wyn.

Professor Kåre Heggen ved Høgskulen i Volda tilføyer at vi tidligere gikk opp en mer fastlagt sti, hvor vi gikk dypere og dypere inn i det samme temaet eller emnet.

- Men i dag ønsker de unge å oppnå flere ulike erfaringer, sier Heggen.

Et karriereprosjekt

Wyn påpeker at dagens unge har et annet syn på karriere og de ser på utviklingen av seg selv som målet i karriereprosjektet.

- I våre undersøkelser av unge i Australia ser vi at fleksibilitet blir sett på som viktigere enn forutsigbarhet som et grunnlag for egen fremtidig sikkerhet i et post-industrielt samfunn. Til tross for et usikkert arbeidsmarked, ser mange unge mennesker at de er sikrere med en horisontal mobilitet. Det vil si at de har muligheter til å hoppe fra en type arbeid til en annen.

- Den muligheten blir sett på som viktigere enn det gamle fokuset på vertikal mobilitet innenfor én type yrke, sier Wyn, som er én av to forfattere bak en bok de har kalt “Youth, Education and Risk”.

- Hva legger du her i begrepet risiko?

- Ungdom tar i dag valg i forhold til egendefinerte referanser for deres liv. Det skaper en slags risiko, sier Wyn.

Samme tendenser i Norge

Heggen ser de samme tendensene i Norge. I boken “De andre” skriver Heggen at individer i dag “”overlates til seg selv når det gjelder viktige valg og kursendringer i sin egen biografi”.

- Flere valg betyr ikke bare mer frihet, men også større usikkerhet og risiko for å mislykkes eller gjøre feilaktige valg, sier Heggen.

- Unge ser også at de ikke kan stole på at foreldre og lærere kan ta valgene for dem. Ved å skape en slags utdannelsesmarked, skaper vi dermed risiko og usikkerhet for den enkelte. Unge er nødt til å velge det som man tror vil fungere best i årene som kommer, forklarer professor Heggen.

Nyliberalisme

Wyn mener at denne usikkerheten er med på å støtte opp en nyliberal tankegang.

- Mange foreldre er redd for at deres barn ikke skal lykkes. For en del av disse synes dyre privatskoler å være løsningen. Dermed er frykten og usikkerheten med på å drive frem disse private løsningene, som skaper en slags sikkerhet ved skoleuniformer og ved å gå på en skole hvor kun de aller flinkeste fra arbeiderklassen slipper til, sier Wyn.

- Dette skaper et samfunn hvor Den amerikanske drømmen, hvor hver og en av oss kan lykkes, hvis vi arbeider hardt nok, er sentral?

- For å oppfylle den amerikanske drømmen må du komme deg inn på ett spor som bringer deg suksess. Vi snakker ikke om den samme drømmen, men en verden hvor hver enkelt finner frem til sitt eget spor mot suksess. Det er ikke kun materiell suksess som er viktig, men også personlig suksess, som også kan innebefatte andre ting. Hva som er egen personlig suksess, kan dermed være noe annet enn det som blir observert utenfra, sier Wyn.

- Så da er personlig suksess nærmere knyttet opp mot utvikling av egen identitet?

- Ja, riktig. I dag er arbeidssted mindre viktig for identiteten enn tidligere. Mange skifter jobb oftere enn før og arbeidsforholdene har blitt mer usikre. Det så vi senest i den såkalte dotcom-krisen, hvor mange IT-selskaper gikk konkurs.

- I Australia ser vi også at det er en kamp for å svekke fagforeningene på arbeidsplassene. Alt dette gjør folk usikre på egen arbeidsplass, og de må stole mer på seg selv, sier Wyn.

- Men skaper ikke denne usikkerheten et behov for arbeide for egen økonomisk sikkerhet?

- Å være fleksibel, ved å kunne stå på flere ben, skaper sikkerhet. Dagens unge ønsker ikke kun å være studenter, men de ønsker å ha flere muligheter, som skaper sikkerhet. De ønsker å være kvalifisert til å kunne ta sine egne avgjørelser og å være i kontroll over sine egne liv og ikke stole på bare en mulighet, sier Wyn.

Identitet og erfaringer

Heggen tilføyer at unge i dag ønsker å være mer fleksible og forhandle seg frem til sin egen identitet.

- De unge må dermed selv finne frem til hvor de selv kan skape sin egen identitet og tilegne seg erfaringer, forklarer Heggen.

- Snakker vi nå om alle typer ungdom eller kun om ungdom fra akademikerhjem og de som er i ferd med å bli akademikere selv?

- Det er et viktig poeng å ta med i betraktningen, innrømmer Wyn, og fortsetter etter en liten tenkepause.

- Det å ha et reflektert og aktivt forhold til sin muligheter og til samfunnet kan være innlysende for dem som er velutdannet. De lærer hvordan man skal forholde seg til og forhandle med samfunnet. De har mer av det Pierre Bourdieu kaller kulturell kapital enn de som ikke har like lang utdannelse. Og de som ikke har like mye kulturell kapital kan få det vanskeligere i en situasjon hvor man hele tiden må ta viktige valg, sier professoren fra Australia.

Skille mellom skole og utdannelse

Wyn og Heggen er enige om at disse nye livsmønstrene har sterk innvirkning på tradisjonelle institusjoner som arbeid, familie og utdannelse. Wyn viser til at utdannelse og skolegang i individers biografi ikke lenger være vil synonymt.

- Skole og formell utdannelse er en del av individers utdannelseskarriere, men ikke summen av den, forklarer hun.

Wyn mener derfor at det derfor i dag er et misforhold mellom utdannelsessystemet og dagens samfunn.

- Skolesystemet vi fortsatt har i dag er skapt for å tilfredsstille behovene til industrisamfunn, men møter nå utfordringene i post-industrielle samfunn. Og den aldersbestemte kategoriseringen i skolen stammer fra 1950-tallets psykologiske antakelser om ungdoms og barns utvikling.

Skolen ekskluderer

Wyn ser at denne måten å tenke på er med på å ekskludere dem som ikke passer inn i dette systemet.

- Skolen marginaliserer systematisk unge gjennom mange ulike prosesser. De blir fremmedgjort gjennom negative forhold til deres lærere og gjennom skolens mangel på relevans i forhold til deres egne liv.

- Unge mennesker er også marginalisert gjennom eksplisitte eksklusjonsmetoder, ved at skolene søker å produsere mer håndterlige og like studenter, ved å ekskludere vanskelige, ikke-konforme studenter.

Wyn viser til at autoriteter i utdanningssystemet ofte rettferdiggjør ekskludering ved å sykeliggjøre unge og deres familier.

- Dermed plasserer de skylden for avvik på studenten, istedenfor å rette oppmerksomheten mot skolemiljøet og hvordan skolen fungerer.

Ønske om normalitet

Wyn påpeker at fokuset på avvik og sykeliggjøring de siste 25 årene har både vært avhengig av og forsterket forestillingen om at det finnes et mainstream eller en normal hovedretning.

- Innenfor politiske begreper er mainstream en vilkårlig kategori, som brukes til å rettferdiggjøre et tvilsom tankegang om en mangelfull minoritet.

Denne myten om mainstream legitimerer dermed, i følge Wyn, en utdatert utdanningsmodell, da den støtter opp om antakelsen om en uforanderlig samfunnsnorm. Dette ønsket om normalitet knytter Wyn opp mot at enkelte ungdom blir definert som å være i en slags risikosone for å falle utenfor det etablere samfunnet.

- Det sterke skillet mellom det normale og det å være i en risikosone er en kunstig oppdeling som skjuler effektene av sosial forandring og mangfoldet blant unge mennesker. Dette er også med på å skyve vekk behovet for å forandre institusjoner, da det overser forandringer blant grupper av unge, sier Wyn.

Studentmotivasjon

Heggen arbeider med en undersøkelse som blant annet ser på barnevernspedagog- og sosionomstudenters motivasjon for å studere. Dette er en del av Forskningsrådets KUPP-program (Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving) .

- Vi har inntrykk av at det var flere heltidsstudenter på 1970-tallet enn det er i dag. Tidligere var studentene mer fokusert på samfunnet som skapte sosialklienter. Dagens studenter er mer motivert av egne personlige interesser. De ønsker å arbeide med mennesker, og de har ikke like stor tro på at de kan forandre samfunnet. De er mer fokusert på å skape en karriere som kan gi fleksible arbeidsoppgaver og som oppleves som meningsfylte.

Wyn mener at disse mønstrene vil bli enda tydeligere i de kommende generasjonene, ved at det blant annet vil bli færre fulltidsstudenter.

- Dagens unge er derfor pionerer i forhold til dette. Dermed er det viktig at de som planlegger undervisningen for fremtiden tar hensyn til disse tendensene for hvordan fremtidens unge vil forholde seg til studiene. Flere og flere vil ønske livslang læring. Og det er klart at de ikke kan være fulltidsstudenter hele livet, sier Wyn.

CV-generasjonen

Wyn setter også utviklingen i sammenheng med at skolebarn i tidlig alder blir oppfordret til å presentere portefølje med deres ferdigheter og evner.

- Post-1970-generasjonen er også CV-generasjonen. De blir oppfordret til å bygge på et bredt register av erfaringer og læringsprosesser for å fremstille seg selv. De har effektivt blitt involvert i prosjektet om dem selv, ved at de utvikler en refleksiv evne i forhold til deres eget liv.

- Dette er nødvendig, da det forlanges av dem at de må stadig ta viktige valg. De må hele tiden sjonglere mellom arbeid, livslang læring og finne en balanse mellom disse, hvor også fritid, personlige forhold og personlig utvikling skal ha sin plass.