Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere elever kan jobbe ved samme pult, og dra symboler og dokumenter rundt på den store skjermen. (Foto: University of Durham)
Del av større prosjekt
SynergyNet er ett av åtte britiske forskningsprosjekter innen læring og teknologi, samlet under satsingen Teaching and Learning Research Programme (TLRP).
Prosjektene er finansiert med rundt 100 millioner kroner av Economic and Social Research Council (ESRC) og Engineering and Physical Sciences Research Council (EPSRC).
(Kilde: University of Durham)
Pultene ligner på enorme nettbrett. Men nettbrettene kan bare brukes av en om gangen.
Flere elever kan derimot jobbe samtidig ved hver superpult. De kan flytte oppgaver rundt mellom seg på skjermen med hendene.
Nettopp denne muligheten for samarbeid gir bedre mattelæring, viser forsøk ved britiske skoler.
- Samarbeid betrakter vi som viktig for læring av matematikk, bekrefter Svein Halvard Torkildsen.
Han arbeider ved Matematikksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ved NTNU i Trondheim.
Forskere inn i barneskolen
I tre år har barneskoleelevene fra High Spen Primary School i Gateshead og elleve andre skoler i Nordøst-England fått leke seg med de avanserte pultene, som trekker tankene mot science-fiction filmen Star Trek.
Men leken har hatt dobbel alvorlig hensikt. For det første skulle elevene lære matte på en ny og spennende måte.
For det andre skulle et tverrfaglig team av pedagoger, psykologer, interaksjonsdesignere og andre dataeksperter fra University of Durham finne ut om superpultene faktisk gjorde elevene bedre i matte.
Superpultene inviterer til å dele oppgaver og snakke om dem. (Foto: University of Durham)
Skapte mer matte
Nå har de skrevet svaret med to streker under, i en fagartikkel i tidsskriftet Learning and Instruction:
Superpultene fikk litt under halvparten av elevene til å skape flere matematiske uttrykk enn tidligere. Blant de som jobbet på papir, var det bare en sjettedel som økte tilsvarende.
Hemmeligheten ligger i muligheten til å samarbeide bedre, ifølge forskerne fra Durham University.
Med papir er det lettere for de flinkeste å holde kortene tett til brystet, og vanskeligere å dele kunnskap og idéer.
Samlet seg om superpultene
Med elektroniske lapper på superpulten SynergyNet kan alle ha en finger med i spillet, bokstavelig talt.
Annonse
Målet til forskerne var at elevene skulle være mer aktive og løse problemer, ikke bare sitte passivt og lytte.
De så hvordan SynergyNet-pultene ble et samlingspunkt der elevene ga hverandre økt innsikt i matematiske begreper.
- Et slikt samarbeid skjedde rett og slett ikke når elevene brukte papirbaserte metoder, sier professor Liz Burd i en pressemelding fra Durham University.
Pultene bruker Microsofts Kinect-teknologi, utviklet for spillmaskinen XBox, for å holde styr på bevegelsene til mange fingre i tre dimensjoner. (Foto: University of Durham)
Bruker Xbox-teknologi
SynergyNet-pultene er trolig de første av sitt slag i verden, ifølge University of Durham.
De bruker Microsofts Kinect-teknologi, som er utviklet for bruk sammen med spillmaskinen Xbox. Kinect kan blant annet følge håndbevegelser i tre dimensjoner ved hjelp av infrarød varmestråling.
Læreren har også full kontroll med det som skjer på pultene. Hun kan sende oppgaver ut til pultene, og overføre svar fra en pult til en annen, eller til den digitale tavla Smartboard i klasserommet.
Læreren kan også gå inn og rette eller gi råd i oppgavene som elevene arbeider med.
Foreløpig er teknologien for dyr til å brukes i skoler flest, men ifølge pressemeldingen har prisene falt og teknologien blitt bedre bare på de tre årene forsøket har vart.
Gir gode muligheter
Svein Halvard Torkildsen fra Matematikksenteret er i hovedsak positivt innstilt til SynergyNet-systemet.
Annonse
- Pultene og systemet rundt dem ser ut til å gi læreren gode muligheter til å drive en undervisning vi anbefaler – spesielt når elevene skal lære nytt stoff, skriver han i en epost til forskning.no.
Matematikksenteret anbefaler nettopp diskusjoner i grupper og framlegg for klassen, i samarbeid med læreren, slik SynergyNet inviterer til.
SynergyNet-pultene kan kobles sammen, og til klassens digitale Smartboard-tavle. Læreren kan følge med på pultene, sende oppgaver til dem og flytte svar mellom pultene og til tavla. (Foto: University of Durham)
Spesiell situasjon
Men kan ikke de gode resultatene også skyldes at elevene har fått mer oppmerksomhet fra lærere og forskere, ikke bare superpultene?
- At elevene har følt seg spesielle, er hevet over tvil, kommenterer Torkildsen, og viser til et avsnitt fra nettsidene til prosjektet:
Læreren (er) et nøkkelmedlem av teamet, og arbeider med en doktorgrad om de pedagogiske aspektene av prosjektet.
Han forteller barna at de er den andre klassen i verden som får leke med systemet, og spøker med at forskerne vil drepe ham hvis 7000-punds-pultene blir ødelagt.
- Læreren var nok heller ikke helt ordinær. Hvor mange 10-åringer har doktorgradsstudenter som lærere? spør han.
- At slikt miljø er inspirerende i starten, sier seg selv. Når det blir en del av hverdagen, vil nok den effekten gradvis forsvinne. Men de fordelene jeg innledet med, vil bestå, avslutter Torkildsen.
Emma Mercier & Steve Higgins: Collaborative Learning with Multi-Touch Technology: Developing Adaptive Expertise, Learning and Instruction, 22.november 2012, DOI: 10.1016/j.learninstruc.2012.10.004, les sammendrag her
