Ett av ti barn mellom null og 17 år vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge. Det har skjedd en markant økning de siste 20 årene.
Hva betyr lav inntekt egentlig i Norge, som er et av verdens rikeste land?
Henrik Daae Zachrisson er professor ved Universitetet i Oslo og har gjort en rekke undersøkelser av sammenhengen mellom sosial bakgrunn, barnehagedeltagelse og utvikling av barns ferdigheter. Han svarer:
– Det å ikke ha nok mat hjemme eller ikke kunne gå på bursdager fordi du ikke har nok penger til gave, vet vi er en realitet for noen barn og unge også i Norge. At du selv ikke kan feire bursdagen din, og ikke kan gå på fotball eller må si nei til alt som koster penger, kjenner barn og ungdommene på kroppen, sier Zachrisson.
Barn og unge beskriver også at de stadig får dårlig samvittighet når de bruker penger og at de er mye bekymret og blir stresset over den dårlige økonomien.
Det viser ny forskning som nylig ble presentert på et UiO-seminar om betydningen av sosial bakgrunn og fattigdom for barns læring.
Sosiale ulikheter måles på forskjellige måter
Sosiale ulikheter måles ofte ved å se på så kalte sosioøkonomiske indikatorer som utdanning, yrke og inntekt.
– I tillegg betyr det naturligvis mye for en familie om den faktisk har råd til å dekke løpende utgifter, hvorvidt de føler deg fattige, og hvorvidt økonomien er stabil over tid, sier Zachrisson.
Forskeren mener at han og andre som forsker på temaet fremdeles har mye å lære om hvordan disse faktorene påvirker barns læring og utvikling, hver for seg eller i kombinasjon med andre.
Det som er vanskelig for forskerne er å nøste opp i årsaker til hvordan sosial bakgrunn påvirker elevenes læring. Er det mindre stimulering hjemme, er det fravær fra skolen, er det forhold relatert til ernæring og kosthold involvert?
– Vi kan ikke trekke lodd og fordele barn tilfeldig i ulike sosiale grupper. Dermed er det også vanskelig å studere årsaker med sikkerhet. Selv om vi her bare kan se på sammenhenger, prøver vi å gjøre undersøkelser hvor vi ved hjelp av statistiske analyser og naturlige eksperimenter kan nærme oss årsaker, sier Zachrisson.
– Men det vi derimot vet med sikkerhet er at sosial bakgrunn har en betydning for barns læring og utvikling, også i Norge.
Henrik Daae Zachrisson er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Barnehagen som buffer
Zachrisson mener at det er mye vi kan gjøre som samfunn for å fremme sosial utjevning, og professorens forskning viser at barnehage spiller en viktig rolle:
– Resultatene fra forskning jeg og kolleger har gjennomført viser at det å gå i barnehage ser ut å være særlig bra for barn som lever i lavinntektsfamilier. Barnehagen fungerer som en buffer og bedrer språkferdighetene og reduserer atferdsvansker, forklarer professoren.
– Barnehagedeltakelse virker altså positivt, og den informasjonen er det viktig at vi når ut med, både til foreldre, beslutningstakere og alle de som møter disse familiene i hjelpeapparatet, understreker Zachrisson, som nettopp har fått et stipend for å forske mer på sosial ulikhet og skoleprestasjoner.
Språket påvirkes av ulikhet
Annonse
Tidligere forskning viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og språkferdigheter.
– Det er en risiko at bare barn fra familier med høy sosioøkonomisk status får utnyttet sitt genetiske potensial for læring, mens barn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn ikke får realisert sitt genetiske potensial, sier Monica Melby-Lervåg, også professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
En slik effekt ser vi blant annet i USA.
– Jo mer like muligheter et samfunn er i stand til å gi, desto mer av de observerte forskjellene i språkferdigheter kan forklares av genetiske faktorer, og sosial bakgrunn betyr dermed mindre, sier Melby-Lervåg.
Barn av Rombefolkingen – en gruppe med mange utfordringer
Rombefolkingen er den største minoritetsgruppen i Europa, og det er en gruppe som i mange land lever i fattigdom. Det er også en gruppe som har vært vanskelig å nå for forskere.
Professor Arne Lervåg ved Institutt for pedagogikk forteller om en av de første undersøkelsene som har fulgt barn av denne gruppen over tid i skolen.
Undersøkelser er gjort sammen med kolleger i Oslo og en forskergruppe i Romania.
– Lav sosial bakgrunn og fattigdom i denne gruppen har en direkte påvirkning på ordforråd og leseutvikling over tid, de utvikler ferdighetene saktere enn barn i Romania som ikke har bakgrunn fra rom befolkningen. I tillegg ser vi at læringsutbyttet også påvirkes indirekte på grunn av blant annet høyere skolefravær, sier Lervåg.
