Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Koronaviruset vil i hovedsak ramme barn i fremtiden, mener forskere.
Koronaviruset vil i hovedsak ramme barn i fremtiden, mener forskere.

Covid-19 kan utvikle seg til en barnesykdom

Nye matematiske modeller anslår at covid-19 vil bli en barnesykdom som i stor grad rammer yngre barn.

Risikoen knyttet til koronaviruset covid-19 vil dreie fra eldre mennesker til yngre barn i løpet av få år, ifølge forskere som nå deler resultatene fra sine matematiske modeller.

Siden barn generelt sett blir mindre syke av koronaviruset, vil den totale belastningen på samfunnet fra viruset bli mindre.

– I løpet av noen få år kan covid-19 oppføre seg som andre koronavirus, som vanligvis resulterer i mildere forkjølelsesforløp. Sannsynligvis vil viruset i større grad ramme små barn som ikke har fått vaksine eller har vært eksponert for viruset tidligere, forklarer Ottar Bjørnstad.

Han er ekspert i epidemiologi og professor ved Penn State University.

Han understreker likevel at forskerne på dette stadiet i epidemien bare kan komme med spådommer og sannsynlige scenarier om hvordan viruset vil utvikle seg videre.

– Vi vet fremdeles lite om SARS CoV-2. Det er lite vi kan slå fast på dette stadiet, men i denne studien har vi brukt relevante data sammen med det vi allerede vet fra andre typer koronavirus.

En mild forkjølelse

Det pågår for tiden forskning som undersøker om russisk snue, en pandemi som drepte en million mennesker i 1889–1890, stammer fra et koronavirus.

– I dag er dette et mildt virus som gir lette forkjølelsessymptomer og som stort sett smitter barn, sier Bjørnstad.

Han har jobbet tett med Ruiyun Li, postdoktor ved Universitetet i Oslo, på denne studien. De har utviklet en aldersmodell som ser på demografi, sosial omgang og immunitet.

Modellen forutsier mulige scenarier for hvordan covid-19 vil påvirke ulike aldersgrupper og hvor dødelig den vil være.

– Vi har også vurdert demografi, og vi har sett på hvordan sykdomsbyrden vil være over ulike tidsintervaller, umiddelbart, over litt tid og over lang tid, forklarer Li.

Forskerne har sett på elleve ulike land med stor demografisk variasjon. Modellen forutser ulike resultater for de ulike landene. Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo, forklarer det slik:

– Ulike land har ulike alderspyramider og også ulike vaner for sosial omgang for ulike aldersgrupper. Sør-Afrika vil for eksempel ha et lavere antall dødsfall på grunn av sin unge befolkningssammensetning sammenlignet med eldre populasjoner som i Italia, sier han.

Ruiyun Li, Nils Chr. Stenseth og Ottar Bjørnstad står bak studiene.
Ruiyun Li, Nils Chr. Stenseth og Ottar Bjørnstad står bak studiene.

Et viktig verktøy

Studien viser likevel en dreining av risikoen over mot den yngre befolkningen for alle land, uavhengig av demografi.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances. Jessica Metcalf, professor ved Princeton University har også bidratt i studien.

­­– Vi har laget modellen slik at den kan fungere som et viktig og fleksibelt verktøy for helsemyndighetene. Vi håper myndighetene vil bruke resultatene til å være bedre forberedt ikke bare når det gjelder den videre utviklingen av covid-19, men også andre mulige fremtidige pandemier, sier Stenseth.

Foreslår en ny vaksinestrategi

Ved å bygge på den eksisterende studien har også forskerne Stenseth, Bjørnstad og Li utviklet et matematisk rammeverk for å sammenligne ulike alternativer for vaksinestrategier i årene som kommer.

Resultatene deres viser at det er lurt å veksle mellom ulike grupper i fremtidig vaksinasjon.

– Helsemyndighetene burde være klar over at det vil være en gevinst over tid ved å veksle mellom å prioritere de eldre i risikogruppen og de mer sosiale menneskene som i større grad bidrar til spredning av viruset, sier Stenseth.

Forskerne vurderte og testet ulike vaksinestrategier. Modellen viser at det er viktig å identifisere de mest sosiale i befolkningen.

En vaksinestrategi der man bytter mellom de ulike gruppene, istedenfor å bare fokusere på høyrisikogruppen, kan gi en omfattende reduksjon i dødsfall og smittede.

– Vårt mål er å senke dødsraten i tillegg til smittetallene, sier Li.

Festløvene bør prioriteres

– Over hele verden har vi sett vaksinasjonsprogram der myndighetene har startet med de eldste og jobbet seg nedover aldersstigen. I vår studie viser vi at det vil være svært nyttig å vaksinere både eldre og de mer sosiale gruppene av befolkningen vekselvis. Det er fint å starte med de eldste, men å bare jobbe seg nedover aldersstigen er ikke den beste strategien, sier Stenseth.

Studien baserer seg på åpne data.

– Tilgjengeligheten av gode tall og data er utrolig. Vi kan finne aldersstrukturer for ulike land, men også tall som sier hvordan ulike aldersgrupper i ulike land er sosiale, sier Stenseth.

Forskerne understreker at myndighetene vil ha bruk for fleksible verktøy for å vurdere fremtidige vaksinasjonsprogram.

Immunitet mot koronavirus kan være flyktig, og gjentatt vaksinasjon kan bli viktig i fremtiden.

– Et interessant faktum, som kommer frem av forskningen vår, er at hva som er den beste strategien for de ulike landene, avhenger av flere faktorer. Alderspyramiden og demografien i de ulike landene spiller en viktig rolle, men også spesifikke sosiale mønster for hvert land, sier Ottar Bjørnstad.

Referanser:

Ruiyun Li mfl.: A general model for the demographic signatures of the transition from pandemic emergence to endemicity. Science Advances, 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abf9040

Ruiyun Li mfl.: Switching vaccination among target groups to achieve improved long-lasting benefits. Royal Society Open Science, 2021. Doi.org/10.1098/rsos.210292

Powered by Labrador CMS