Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mens de hadde hjemmeskole, kommuniserte bare en tredjedel av elevene på småtrinnet med læreren en gang i uka eller sjeldnere, viser en undersøkelse.
Mens de hadde hjemmeskole, kommuniserte bare en tredjedel av elevene på småtrinnet med læreren en gang i uka eller sjeldnere, viser en undersøkelse.

De minste elevene hadde minst kontakt med læreren i tiden med hjemmeskole

En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser at det var stor forskjell i hvor mye kontakt elevene hadde med læreren sin

Publisert

– Mens et stort flertall av elevene på ungdomstrinnet har kommunisert med lærere opptil flere ganger daglig, har en tredjedel av elevene på småtrinnet hatt kontakt med læreren en gang i uka eller sjeldnere, sier seniorforsker Astrid Roe.

Sammen med Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo og Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet har Roe gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 4500 foresatte i grunnskolen. Alle har hatt hjemmeundervisning med barna mens skolene har vært stengt.

Undersøkelsen viser store forskjeller i kontakt med læreren, men også i krav om oppmøte og i hvor stor grad skolene tar i bruk digitale verktøy.

De eldste var ofte i kontakt med lærer daglig

Litt over halvparten, 54 prosent, av elevene på småtrinnet hadde kontakt med læreren 2-3 ganger uka eller sjeldnere.

71 prosent av elevene på ungdomstrinnet hadde kontakt med læreren minst en gang om dagen.

Noen av de foresatte som har barn både på ungdomstrinnet og barnetrinnet, svarer at det eldste barnet har fått mye tettere oppfølging av lærerne sine enn det yngste.

Dette kan, ifølge forskerne, henge sammen med kravet til å vise oppmøte. Den vanligste måten var at elevene logget seg på til en fast tid hver morgen.

Ikke alle måtte melde fra at de var i gang

På ungdomstrinnet har tre av fire elever hatt slik oppmøteplikt, på mellomtrinnet var det to av tre elever.

Men på småtrinnet måtte bare en tredjedel logge seg på til fast tid. For 27 prosent av elevene var det nok å levere oppgaver, mens 23 prosent ikke hadde noen rutiner for å vise oppmøte i det hele tatt.

Jeg synes det er overraskende at under halvparten av elevene på småtrinnet var i kontakt med læreren sin daglig. De måtte heller ikke vise at de var i gang med skolearbeidet i løpet av dagen, sier Astrid Roe.

– En av fire elever på småtrinnet har faktisk ikke måttet vise at de var til stede i det hele tatt, sier Astrid Roe.

Det kommer imidlertid ikke fram i denne undersøkelsen i hvor stor grad lærerne har forsøkt å få kontakt med elevene uten å lykkes.

Opp til den enkelte lærer

Digitalisering av undervisning har vært helt opp til hver enkelt lærer også tidligere, forteller professor Marte Blikstad-Balas.

Noen foresatte rapporterer om at appen Showbie ble fylt opp med øvingsark i alle fag. Andre forteller at barna deres trives svært godt med hjemmeskole og får god oppfølging flere ganger daglig, gode oppgaver og gode samtaler med hverandre.

Men, den siste gruppa er nok i mindretall, spesielt på småtrinnet.

– Det er spesielt de yngste barna, som jevnt over får minst oppfølging, forteller Marte Blikstad-Balas.

Hun synes ikke det er overraskende at skolene og lærerne i svært ulik grad var rustet til å gjøre all undervisningen digital.

– Forskningen har lenge pekt på at det er stor variasjon i hvorvidt skolene velger å digitalisere – og hvordan dette arbeidet skjer. Også innad på hver enkelt skole har digitalisering ofte vært helt opp til hver enkelt lærer.

– Hjemmeskole var en overraskende situasjon for alle, og den har blitt løst svært ulikt, forteller Blikstad-Balas.

Elevene jobber alene

Professor Kirsti Klette registrerer at lærerne i liten grad har brukt det sosiale rommet mange av plattformene legger opp til.

De foresattes svar viser det samme som tidligere forskning på bruk av digital teknologi i klasserommet. Teknologien forsterker ofte individuelle arbeidsmåter i fagene.

I en ny studie om hvordan digital teknologi blir brukt i undervisningen i norsk, fant Klette og Blikstad-Balas svært lite digitalt samarbeid.

– Elevene jobbet mye individuelt med skriving. Det virker som det er disse måtene å bruke teknologi på som preger også hjemmeskolen, sier Klette.

Foreldre fikk innblikk i barnas skolehverdag

Et stort flertall av de foresatte på småtrinnet brukte mer tid enn vanlig på å hjelpe barna. De fikk dermed mer innsyn i barnas skolearbeid, noe mange synes var positivt.

– Når de foresatte beskrev fordelene med hjemmeskole, nevnte nesten en av fem, 19 prosent, at de har fått en helt annen innsikt i barnas skolearbeid. De så hva slags faglig nivå barnet er på og hvilke faglige utfordringer barna har i skolearbeidet, sier Cecilie Pedersen Dalland.

Dalland forteller at selv om det er like mange foresatte som opplevde det som frustrerende å sjonglere den nye rollen hjemme med sin egen jobb, ble også mange positive ting nevnt.

– 17 prosent av de foresatte sier det har fungert bedre med hjemmeskole enn vanlig skole. De mener læringsutbyttet har vært høyere enn vanlig og at elevene har engasjert seg mer i arbeidet, sier hun.

Forskerne understreker at det var stor variasjon i svarene. Det er stor forskjell i hvordan de foresatte har opplevd hjemmeskolen og store forskjeller på hva slags opplegg barna faktisk har fått.

Flere av de foresatte som er fornøyde, trekker frem at de er imponerte over lærernes innsats.

Minus med både hjemmekontor og hjemmeskole

De negative faktorene som ble nevnt av flest foresatte, var at det er vanskelig å kombinere eget arbeid hjemme med å skulle hjelpe barna.

15 prosent av de foresatte pekte på at det var svært utfordrende og krevende å fungere som lærer for eget barn. Flere fortalte at det ofte ble krangling når de skulle være lærere. 20 prosent sa det var utfordrende å hjelpe barna og gjøre egen jobb ved siden av. De måtte derfor gjøre mye av egen jobb på kveldstid.

Enkelte nevnte også at elevene ikke ville ha hjelp, at de skjermet seg, at de snudde døgnet og at de foresatte ikke fikk innpass i arbeid og oppgaver.

En forelder beskriver det slik: «Vanskelig å få barnet ut for å røre seg, vil ikke ha hjelp fra oss og helst ikke snakke om hva han jobber med».

Dette samsvarer godt med funnene FAFO har gjort i sin undersøkelse med 349 foresatte om hjemmeskole.

– Flere nevnte at de ikke føler seg kompetente i rollen som lærer, verken faglig eller pedagogisk. De har ikke samme troverdighet som læreren på hvordan ting skal gjøres. Det var krevende for dem, sier Marte Blikstad-Balas.

– De synes det var vanskelig å motivere og sette barnet i gang. Det var krevende å lære bort faglige temaer de er usikre på. For eksempel når barnet ber om hjelp i et fremmedspråk de selv ikke selv behersker, sier hun.

Fakta om undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i slutten av april av Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas, Kirsti Klette og Cecilie Pedersen Dalland. Forskerne arbeider nå videre med å analysere funnene.

Funn i spørreundersøkelsen

  • Spørreskjemaet ble besvart av 4642 foresatte fra hele landet.
  • Totalt 262 av landets 365 kommuner er representert, med steder og byer av ulike størrelser.
  • 50 prosent av de foresatte har elever på småtrinnet (1-4), 30 prosent elever på mellomtrinnet (5-7) og 19 prosent elever på ungdomstrinnet (8-10). Det var ganske jevn fordeling mellom jenter og gutter.
  • 65 prosent av småtrinnselevene fikk digitalt utstyr fra skolen. Dette gjaldt 71 prosent på mellomtrinnet og 88 prosent på ungdomstrinnet.
  • Mange elever måtte bruke de foresattes eller sitt eget utstyr. Det gjorde også mange av de som fikk utstyr på skolen. Mobiltelefon var i bruk til skolearbeid blant halvparten av elevene på ungdomstrinnet og over en tredjedel på mellomtrinnet.
  • 36 prosent av elevene på småtrinnet kjente ikke utstyret eller den digitale plattformen på forhånd. Dette bare gjaldt 10 prosent av elevene på ungdomstrinnet.
  • Bare 15 prosent av småtrinnselevene hadde direkte undervisning (via skype og lignende) med lærer, mens dette gjaldt 35 prosent på mellomtrinnet og 60 prosent på ungdomstrinnet.
  • Rundt 30 prosent fra alle klassetrinn fikk innspilte videoer fra lærer. Fire av fem elever på ungdomstrinnet og tre av fire på mellomtrinnet har kommunisert med læreren og medelever via chat og lignende. Det gjorde også halvparten av småtrinnselevene gjort.
  • Resultatene sier ikke noe om hvor ofte dette har skjedd, og hva denne kommunikasjonen har bestått i.
  • Resultatene viser at elevene stort sett har gjort individuelle oppgaver mesteparten av skoledagen. På småtrinnet rapporterte 98 prosent av de foresatte at individuelt arbeid med oppgaver hadde dominert skolearbeidet. På mellomtrinnet gjaldt dette 94 prosent og på ungdomstrinnet 88 prosent.
  • Halvparten av de foresatte på småtrinnet rapporterte at barna har brukt mindre tid enn vanlig til skolearbeid. Dette gjaldt også 40 prosent på ungdomstrinnet, men her var det også 23 prosent som svarte at elevene har brukt mer tid enn en vanlig skoledag i denne tiden. Det kan bety at elevene på ungdomstrinnet har fått svært mange oppgaver knyttet til lærestoff i de har måttet lese seg til.
  • Med lite eller ingen undervisning, blir det i stor grad læreboka som erstatter læreren. Lærebøker for grunnskolen er ikke laget for selvstudium og svært få elever er modne nok til det. Uten en lærer til å forklare fagstoffet og samtale om det med elevene, kan oppgavene ha blitt tunge og tidkrevende for mange.
  • Når elevene ikke har måttet gå til eller fra skolen eller vært ute i friminuttene, kan det ha blitt mer stillesitting, særlig blant noen av de eldste elevene.
  • 23 prosent av elevene på ungdomstrinnet var fysisk aktive i mindre enn 15 minutter av skoletiden daglig, med unntak om de fikk fysiske oppgaver i kroppsøvingsfaget. Dette gjaldt bare 10 prosent på småtrinnet, der 43 prosent var fysisk aktive i mer enn 60 minutter i løpet av en vanlig hjemmeskoledag.
  • Hele 86 prosent av de foresatte oppga at de i stor grad hadde vært hjemme på dagtid. Bare 4 prosent hadde i liten eller ingen grad vært hjemme, og disse representerte i størst grad ungdomstrinnet.
  • På alle trinn ble det rapportert om litt større problemer med å få guttene i gang med skolearbeidet, sammenlignet med jentene.
  • Flertallet av de foresatte som hadde vært hjemme, hadde hatt hjemmekontor og derfor ikke anledning til å hjelpe barna til enhver tid. Flere av de foresatte hadde problemer med å forstå noen av oppgavene som elevene fikk, særlig på ungdomstrinnet.
  • Særlig på småtrinnet måtte de foresatte få barna i gang med arbeidet og stadig hjelpe dem underveis, noe som i stor grad gikk ut over egne arbeidsoppgaver. 86 prosent av de foresatte på småtrinnet oppga å ha brukt 1 – 2 timer eller mer daglig på å hjelpe barna med skolearbeidet, mens dette gjaldt 55 prosent på mellomtrinnet og 24 prosent på ungdomstrinnet.
  • De foresatte nevner oftest som positivt at de fikk bedre innsyn i barnas skolearbeid, at det var mindre stress og mer familietid.


Referanser:

Kirsti Klette mfl: Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry, 2018.

Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette: Still a long way to go. Narrow and transmissive use of technology in the classroom. Nordic Journal of Digital Literacy, 2020.