Omsorg og læring er sentrale elementer i den pedagogiske virksomheten i barnehagen, og ideelt sett skal de forutsette og fremme hverandre.

– Omsorg skal være helt grunnleggende for arbeidet i barnehagen, sier førstelektor Kristin Rydjord Tholin ved Høgskolen i Vestfold.

Hun synes det ser ut som om formuleringer i formålsparagrafen kan forsterke skillet mellom omsorg, lek og læring i barnehagen.

– Er det symptomatisk at lek og omsorg så å si ikke berøres i styringsdokument som setter helhetlig læring i sentrum? spør Rydjord Tholin.

Hun ønsker å spisse omsorgsbegrepet med en tydeligere profil og mer avgrenset substans, og oppfordre barnehagepersonalet til å sette av tid til å utforske egen omsorgspraksis gjennom systematisk og målrettet arbeid i barnehagen.

Mye om læring, lite om omsorg

Det er mange faktorer som påvirker barnehagen og hvilken posisjon omsorg og læring har.

Barnehagen ble historisk sett begrunnet ut fra sosialpolitikk, familiepolitikk og likestilling. I den senere tid har barnehage- og utdanningspolitikken blitt flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, og dette fikk konsekvenser for barnehagen og for omsorgen.

Innføringen av rammeplan for barnehagen kan også ha styrket fokuset på barnehagen som utdanningsinstitusjon.

– Det er kanskje symptomatisk at et googlesøk på “læring i barnehagen” gir omtrent fire ganger så mange treff som “omsorg i barnehagen”, fortsetter Rydjord Tholin. 

– Det er også symptomatisk at en rapport som handler om kvalitet og innhold i norske barnehager ikke har med lek og omsorg.

– Det er få forskningsprosjekter som studerer omsorg i barnehagen, og det finnes lite faglitteratur om temaet. Når vi også registrerer bagatellmessig interesse for spørsmålet, gir dette grunn til bekymring for om omsorgen reduseres og neglisjeres i barnehagen, sier forskeren

Omsorg er et overordnet begrep

Forskerne deler seg ifølge Rydjord Tholin i tre grupper i synet på forholdet mellom læring og omsorg:

• De som synes det er bekymringsfullt at omsorg og undervisning blir splittet og argumenterer for uttrykket educare, som omfatter både omsorg og læring.
   
• De som mener at forholdet mellom omsorg og læring er vanskelig å definere og forstå. Derfor kan man koble de to sammen i uttrykket pedagogikk.
   
• De som vil ha et tydeligere skille mellom  læring og omsorg, for at ikke omsorgen skal bli usynlig.

– Jeg er opptatt av at omsorgsbegrepet må løftes fram som overordnet læring og alt annet innhold i barnehagen, spesielt fordi de gode og nære relasjonene utgjør fundamentet for barns væren, læring og utvikling i barnehagen, sier Rydjord Tholin.

Omsorg tas for gitt

Omsorg er et hverdagsbegrep med positiv valør som brukes av alle og som er så allmennmenneskelig at man tar det for gitt at omsorgskompetanse er noe alle er i besittelse av.

Rydjord Tholin frykter dette kan bidra til deprofesjonalisering av førskolelæreryrket.

En undersøkelse viste dessuten at 85 prosent av alle barnehagestyrere i landet mente at det var lite krevende å omsette omsorg i praksis. De uttrykte at det var mer utfordrende med andre fagområder – ikke minst læring. 

– Dette er foruroligende funn som understøtter min hypotese om at omsorg ikke tas nok på alvor, sier Rydjord Tholin

Hun forteller om en av studentene sine, som i pedagogikk fikk i oppgave å skrive praksisfortellinger med utgangspunkt i situasjoner der de opplevde at de ble utfordret på rammeplanens krav om at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg.

Da oppgaven kom, tenkte jeg: Nei, det er vel ingen her jeg ikke viser omsorg for, eller som jeg synes det er vanskelig å gi omsorg. Så kommer jeg på jobb igjen dagen etter og møter to våte øyne. Min første tanke da var: Ååå, er du lei deg NÅ igjen… (sukk)…

– Å vise omsorg for barn i barnehagen er på mange måter noe så selvsagt. Men hvordan kan vi vite hva som er bra dersom vi aldri undersøker det, sier Rydjord Tholin.

– Må oppgraderes

– Det trengs mer refleksjon og dokumentasjon over eget arbeid, og vi trenger flere begreper som kan nyansere innholdet og mangfoldet i omsorg som omsorgsarenaer, omsorgslyst, omsorgsprosesser, omsorgserfaringer, omsorgshandlinger, omsorgstanker og omsorgsmiljø. 

– Språk er makt, og utvidet bruk kan gjøre noe med balansen mellom omsorg og læring, men da med vekt på et faglig innhold, sier Rydjord Tholin.

Hun mener det er også viktig å være klar over at barn er gode på å vise omsorg for hverandre, og at de til og med kan gi den voksne omsorg. Det er derfor etter hennes oppfatning viktig at vi betrakter omsorg som en side ved det at barn er medborgere og deltakere i et demokratisk samfunn.

– Omsorgsrelasjonen fullbyrdes når mottakeren opplever og aksepterer omsorgen som omsorg. På den måten gir vi barna makt og innflytelse til å vurdere omsorgen i barnehagen – det er ikke slik at de voksne ubetinget har rett bare fordi de er voksne, sier Rydjord Tholin.

Det finnes ingen oppskrift

Hun sier det i dag ikke finnes noen oppskrift på barnehageomsorg, bare vurderinger der og da. Ingen faste normer og regler, men bare individuelle skjønn om hva som oppleves som omsorg.

– Derfor kan det være på sin plass å undersøke hva som kjennetegner de gode omsorgsfellesskapene. Nettopp i rammeplanens fagområde Etikk, religion, filosofi, som er det området det arbeides absolutt minst med i barnehagen, ligger det et potensial som bilder omsorgsfellesskapet og læringsfellesskapet sammen. 

Det ene utelukker ikke det andre – de forutsetter faktisk hverandre, mener Rydjord Tholin.

– Omsorg har etiske dimensjoner – det handler om vårt syn på barn og ikke minst hvilke valg vi gjør, en dimensjon som kan være mer eller mindre ubevisst til stede.

– Etisk omsorg er omsorg som gis i situasjoner der mennesker ikke er knyttet til hverandre gjennom følelsesmessige bånd, men der det likevel fordres at man viser omsorg.

– Profesjonell omsorg handler om at vi som voksne er i stand til å se, bli berørt av og beveget i møte med barn og barns opplevelser. Det forutsetter at vi har evnen til fortløpende refleksjoner og vurderinger av hvordan man skal agere, og det fordrer at vi arbeider intensivt med yrkesetiske problemstillinger, avslutter Rydjord Tholin.

Referanse:

Kristin Rydjord Tholin: “Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon”, i Glaser, Moen, Nørreaunet og Søbstad (red.): Barnehagens grunnsteiner, Universitetsforlaget 2011.