
Slik lærer ungdom å mestre depresjon
Deprimerte ungdommer fungerer bedre sosialt på skolen etter å ha vært med på kurs for å håndtere depresjonenen sin.
Depresjon er den vanligste psykiske plagen blant unge. Bare en liten andel får hjelpen de skulle hatt.
Margit Garvik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, har undersøkt effekten av et mestringskurs for ungdom med depresjon i doktorgraden sin.
Å isolere seg er et symptom på depresjon. Ungdom føler seg mer sosialt inkludert på skolen etter at de har vært med på kurset, ifølge Garviks forskning.
– Det er veldig bra at kurset hjelper ungdommene å fungere sosialt. Å trekke seg tilbake fra samfunnet og isolere seg er ikke bra for noen. Det å komme seg ut og å føle seg mer inkludert på skolen kan hjelpe unge å bli bedre av depresjonen, sier hun.
Kurset sprer seg
Garvik er den første som har forsket på effekten av dette kurset, som kalles Mestringskurs for Ungdom – DU (tidligere Depresjonsmestring for ungdom). Hun er i tillegg kursleder.
Kurset er for unge med lette til moderate symptomer på depresjon og går over ti kurskvelder. Mestringskurset arrangeres i store deler av landet og er i ferd med å spre seg.
Forskeren har i en tidligere studie vist at dette lavterskeltilbudet hjelper deprimert ungdom.
I den nyeste studien hennes svarte 89 skoleelever på spørreskjema før de deltok på kurset. Noen falt fra, og 58 stykker svarte på spørreskjemaet etter kurset. Deltakerne var mellom 16 og 20 år.
Hjalp lite på motivasjon for skolearbeidet

Garvik undersøkte også om Mestringskurs for Ungdom – DU påvirket motivasjonen for skolearbeidet. Hun fant at kurset ikke hadde noen vesentlig effekt på det.
– Jeg tror det hadde hjulpet om kursholderne hadde brukt tid på nettopp det å snakke om hvordan elevene skal holde oppe motivasjonen, sier Garvik.
Snu negativt tankemønster
En viktig del av kurset består i at deltakerne skal lære å identifisere negative tanker, som har sammenheng med følelsene deres. Elevene lærer å regulere tankene og på denne måten snu et negativt tankemønster.
Tankene styrer nemlig hva du føler, og det lærer deltakerne å bli bevisst på.
Deltakerne blir rådet til å gjøre kjekke aktiviteter.
De lærer å søke det positive og for eksempel søke personer som gir dem positiv energi.
Vedlikeholde sosialt nettverk
Deltakerne blir oppmuntret til å oppsøke venner og å vedlikeholde det sosiale nettverket sitt. Det er Fagakademiet som driver opplæring av kursledere og Rådet for psykisk helse distribuerer materiell.
Selv om det ikke er undersøkt i denne studien, mener Garvik det kan være rimelig å anta at gruppeformatet i seg selv kan hjelpe ungdommene å fungere bedre sosialt.
Deltakerne kan lære sosiale ferdigheter av hverandre, og det å delta på kurset kan gi positive erfaringer.
– Det er viktig å gi hjelp tidlig. Jeg ønsker at dette skal bli et fast tilbud til all ungdom som sliter med depresjon, sier Garvik.
Her finner du en oversikt over hvor kurslederne holder Mestringskurs for ungdom – DU.
- Les også: Er skoleelever tilpasningsdyktige nok?
Referanse
Margit Garvik: Adolescent depression, school engagement and social functioning: Effects of an early group intervention. Universitetet i Stavanger 2017, Doktoravhandling.
Margit Garvik, Thormod Idsøe og Edvin Bru: Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research 2016, doi: 10.1080/00313831.2015.1017838.
SE OGSÅ
-
Alvorlig depresjon hos unge menn kan være forstadium til schizofreni
-
Bare én behandling mot depresjon virker bedre enn placebo
-
Mangler kunnskap om depresjon hos barn og unge
-
Depresjon kan være like farlig for hjertet som fedme
-
Tanketeknikken som kan hjelpe mot depresjon
-
Kvitter seg med depresjon ved å gi blaffen
-
Forskere konkluderer: «Lykkepiller» virker ikke mot depresjon
-
Dataspill skal lære flyktningbarn å lese
-
Er skoleelever tilpasningsdyktige nok?
-
Slik får vi studentene til å delta aktivt i forelesningen