Nytt lavterskeltilbud hjelper deprimert ungdom

Mellom 15 og 20 prosent av ungdom i Norge har betydelige symptomer på depresjon. Nå viser at et nytt lavterskeltilbud god effekt for ungdom med lett til moderat depresjon.

Det finnes få tiltak mot depresjon for ungdom, men et nytt lavterskeltiltak har vist god effekt. (Foto: iStockphoto)

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi bygger på at mennesker handler ut fra hvordan de tenker.

Psykiske problemer blir ansett å skyldes at individet gjennom uheldige opplevelser og påvirkninger har lagt seg til grunnleggende feilaktige antagelser om seg selv og omverdenen, såkalte automatiske tanker.

Psykoterapiforskning viser at effekten av kognitiv atferdsterapi, i motsetning til medikamentell behandling, i stor grad holder seg etter at terapien er avsluttet.

Kilde: Det store norske leksikon

Depressive symptomer kan få store negative konsekvenser for hvordan elever mestrer skolen og skolearbeidet.

Det finnes få tiltak rettet mot ungdom, men lavterskeltiltaket Depresjonsmestring for ungdom er nylig prøvd ut i Norge.

Stipendiat Margit Garvik ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt virkningen av tiltaket.

Nedgang i symptomer

Garvik har sammenlignet sine funn med resultater fra lignende undersøkelser av tiltak mot depresjon gjennomført i utlandet.

Resultatene viser at slike gruppebaserte lavterskeltiltak med åtte til tolv deltagere i hver gruppe, kan redusere depressive symptomer hos ungdom.

Tiltaket er et kurs for ungdom mellom 14 og 20 år med lette eller moderate depresjonssymptomer, der de fokusere på å endre tankemønstre og å mestre sin egen hverdag. Dette kalles kognitiv terapi.

Målet er å redusere og forebygge symptomer, samt forebygge tilbakefall av depresjon.

Garvik fant en betydelig nedgang i symptomer på depresjon hos deltakerne etter at de hadde deltatt på kurset. Resultatene fra Depresjonsmestring for ungdom er like gode som for andre mer langvarige behandlingsformer.

Depresjonsmestring for ungdom kan administreres utenfor spesialisthelsetjenesten og skje nærmere bruker - for eksempel i skolen, ved helsestasjon eller kommunehelsetjeneste.

Et slikt tilbud vil dermed kunne nå flere av ungdommene som trenger hjelp.

Referanse:

Margit Garvik, Thormod Idsøe & Edvin Bru: Effectiveness study of a CBT-based adolescent coping with depression course, Emotional and Behavioural Difficulties. 2014 (Sammendrag).

Powered by Labrador CMS