Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Er livsmestring i skolen rett medisin mot psykisk uhelse?
VIDEO: Noen hevder livsmestring gjør barna i stand til å håndtere livets utfordringer, mens andre mener det setter fokus på alt elevene ikke får til.
– Jeg er selvsagt ikke imot at man skal lære seg å mestre livet i skolen. Men jeg er redd for at når man har livsmestring som tema, blir det fokus på alt elevene ikke får til. Det vil kanskje treffe de flinkeste, men de som virkelig trenger å lære livsmestring, vil det ikke treffe så lett. Vi lager et slags mål om å strømlinjeforme elever til å bli perfekte medlemmer i et konkurransesamfunn, sier Jørg Arne Jørgensen.
Han har vært lærer på ungdomstrinnet og i videregående skole, og underviser på lektorutdanningen ved Universitetet i Stavanger.
Jørgensen viser til at beskrivelsen av livsmestring i skolen er veldig omfattende, og inkluderer svært mange områder.
– Det er veldig stort og vidløftig, og det er vanskelig å se hvordan alt skal komme inn i fagene.
Livsmestring i skolen
Nye læreplaner ble tatt i bruk fra høsten 2020. I læreplanverkets overordnede del er det innført tre tverrfaglige tema fordi de berører sentrale samfunnsutfordringer.
- folkehelse og livsmestring
- demokrati og medborgerskap
- bærekraftig utvikling
De tverrfaglige temaene er ikke egne fag, men skal inngå som en del av alle læreplaner.
Kilde: Om overordnet del (udir.no)
Livsmestring er godt mottatt
Folkehelse og livsmestring er en del av den overordnede delen av læreplanverket, som også består av fag- og timefordelingen og læreplaner i fag.
Dette har blitt godt mottatt av flere fagmiljøer, for eksempel i Psykologforeningen.
Kjersti Balle Tharaldsen er forsker ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, blant annet i forskningsprosjektet Resilient.
Resilient har utviklet undervisningsopplegget ROBUST, som er tatt i bruk av en rekke skoler. Her får lærere kurs i hvordan de kan undervise i sosiale relasjoner, oppmerksomhetstrening, problemløsning, følelser og lærende tankesett.
Tharaldsen mener man må ta ungdom på alvor når de selv melder om økt stress og psykiske utfordringer i skolen.
– De siste årene er det gjort koblinger mellom skole, stress og psykiske helseplager. ROBUST er en støttefunksjon for læreren til å utvikle tiltak basert på de verdiene ungdommene har, og som ungdom sier de trenger hjelp til, sier hun.
– Lærere skal ikke være terapeuter
Hun legger til at noen programmer som retter seg mot livsmestring, nærmer seg en slags terapifunksjon, som Jørgensen kritiserer.
Hun understreker imidlertid at undervisningsopplegget ROBUST handler om bevisstgjøring og at arbeidet skal være relevant for de ulike fagene.
– Det er viktig å skille mellom terapi og å utvikle skolen. En lærer skal ikke være behandler. I ROBUST jobber vi med å stimulere til gode sosiale og emosjonelle kompetanser gjennom at det gjøres relevant for skolen, understreker Tharaldsen.
Jørgensen er på sin side bekymret for det han kaller en psykologisering av skolen.
– Jeg synes vi heller bør snike inn selvregulering inn i skolen. For eksempel lærer man jo konsentrasjon hvis man har en skole med mange ulike fag, der alle kan komme i flytsonen i ulike fag, enten det er i matte, norsk, håndverkstimer eller gym. Vi trenger ikke egne programmer for dette, hevder han.
Selvregulering inkluderer blant annet evnen til å regulere egne tanker og atferd, men det innebærer også å huske og bearbeide informasjon. I tillegg er evnen til å holde og skifte fokus en del av selvregulering.
Alt dette er viktig når vi ønsker å konsentrere oss, løse komplekse problemer, eller skal planlegge og gjennomføre oppgaver.
Vi vil få mer kunnskap
Skolen har i oppdrag både å danne og utdanne elevene, understreker utdanningsdirektør i Rogaland, Marianne Skogerbø.
– Det er en balansegang. Hvis man ikke har det godt med seg selv og kan takle sin egen hverdag, er man heller ikke i stand til å lære eller bli en god bidragsyter i fellesskapet, sier hun.
Livsmestring kom inn i læreplanen fra 2020, men skolene har jobbet helt siden 2017 med å sette seg inn i hva den nye læreplanen ville bety. Dette har vært et godt utgangspunkt for arbeidet, mener hun.
– Det foregår mye monitorering, altså at man følger med på og samler inn data, på de nye tverrfaglige temaene, blant annet livsmestring. Det følges også opp med ny forskning. Om et år eller to vil vi få mer kunnskap om hvordan dette faktisk virker i skolen, sier hun.
Se hele debatten under her:
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
