Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

«Better learning program» (BLP) startet med å skulle redusere traumer for et lite antall barn som var hardt rammet av krig i noen få utvalgte skoler.
«Better learning program» (BLP) startet med å skulle redusere traumer for et lite antall barn som var hardt rammet av krig i noen få utvalgte skoler.

Blir alt egentlig bra? Snakk åpent med barn om skremmende nyheter

«Alt blir bra». Det har vi sagt til hverandre siden midten av mars, da verden stengte ned på grunn av korona. Men gjør det egentlig det, for alle?

Publisert

Han har sett flere kriser på nært hold enn de fleste. Jon-Håkon Schultz vet hva krig, vold og overgrep kan gjøre med barn og hvordan traumene kan gjøres lettere å bære.

Han har gitt råd om hvordan voksne bør snakke med barn om traumatiske opplevelser og grusomme bilder på nyhetene, og hvordan lærere kan gi viktig hjelp til de som trenger det.

Som professor ved UiT Norges arktiske universitet har han utviklet et program som er tatt i bruk i flere land i Midtøsten.

Reduserer stress hos barn

«Better learning program» (BLP) er et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen. Programmet har i flere år hjulpet lærere med å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress, slik at elevene får overskudd til å lære og mestre skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

Jon-Håkon Schultz er professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT Norges arktiske universitet.
Jon-Håkon Schultz er professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT Norges arktiske universitet.

I programmet er det avspenningsøvelser og pusteteknikker, som hjelper barna til å ta kontroll over egne følelser.

– Det er spennende å samarbeide med Flyktninghjelpen, som har høy kompetanse på implementering av pedagogiske program i krig og konflikt, sier Schultz.

BLP startet i det små. Det skulle redusere traumer for et lite antall barn som var hardt rammet av krig i noen få utvalgte skoler. Deretter ble programmet utvidet til å gi støtte til lærere og alle elevene i klasserommet, med fokus på generell trivsel blant elevene.

Siden har programmet dreid mot å oppnå bedre studieferdigheter og læringsutbytte gjennom at elevene mestrer stress.

I 2019 støttet Flyktninghjelpens utdanningsprogram 283 514 barn i alderen 6–18 år, ungdom i alderen 15–24 år og lærere i formelle og ikke-formelle utdanningsmiljøer.

– Forskning viser at programmet fungerer. Derfor er det skalert opp i flere land i Midtøsten og skal nå også implementeres i andre regioner. I løpet av årene har titusenvis av barn som har gått gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer, blitt hjulpet gjennom BLP, sier global utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen, Constantijn Wouters.

Korona kastet verden inn i en krisesituasjon

Da verden ble rammet av korona, var Schultz i Libanon sammen med stipendiat Steffi Schenzle. Der har myndighetene bestemt at de vil bruke BLP til de syriske barna som er flyktninger i landet.

Schenzle skulle intervjue 20 lærere om hvordan de vurderer behovene til barna og hvordan programmet møter disse behovene.

– Lærerne ble trent i BLP i januar og februar. Vi skulle ned for å høre hva de tenkte før de begynte å implementere programmet, forklarer Schenzle.

Hun har en bachelor i psykologi og barneforskning ved NTNU og har fordypet seg i barns rettigheter i utviklingsland. Masteroppgaven skrev hun i Sør-Afrika.

– Jeg føler at forskningen min gjør en forskjell. Mitt felt er utdanning i krisesituasjoner, som er blitt veldig relevant med korona. Nå er hele verden i en krisesituasjon, og det gir mange muligheter for videre forskning på BLP, sier Schenzle.

Jon-Håkon Schultz og Steffi Schenzle har drevet feltarbeid i Beqaa Valley i Libanon.
Jon-Håkon Schultz og Steffi Schenzle har drevet feltarbeid i Beqaa Valley i Libanon.

Rakk feltarbeid i Libanon før nedstengning

Før de dro, så de at landene i Midtøsten begynte å stenge ned på grunn av korona. Derfor undersøkte de nøye og tok kontakt med den norske ambassaden før de bestemte seg for å reise.

– Takket være Flyktninghjelpen fikk vi møtt lærerne selv om skolene var stengt, og de hjalp oss med tolk så vi fikk gjennomført feltarbeidet. Den største forskjellen var at det ikke var noen barn på skolene, forteller Schenzle.

Hun rakk å gjøre 19 intervjuer før hun og Schultz ble evakuert før alle flyplassene i landet stengte.

– Vi måtte reise på kort varsel, men fikk gjort nesten alt vi hadde planlagt og fikk en god beskrivelse av hva som blir gjort, sier Schultz.

Stengte skoler kan forsterke problemer

Schenzle forteller at BLP er tatt godt imot i Libanon, til tross for at det i skolene i landet ikke er noen utbredt tradisjon for å støtte barn psykososialt.

– De fleste lærerne synes BLP er veldig bra fordi de endelig har fått et program som hjelper barna med følelsene deres. Det har vært en øyeåpner for lærerne at det å gi barna støtte kan fremme læring, i stedet for at de ser på dem som problembarn som trenger straff, sier hun.

Nå tenker hun mye på barna som fortsatt ikke har noe skoletilbud. Som i Norge stengte også skolene i Libanon, og de er fortsatt stengt.

– Mange lærere og rådgivere var bekymret for hvordan koronakrisen ville bli for barna. Når de kommer tilbake til skolen, har de enda mer stress de må takle. Mange av flyktningbarna er allerede traumatisert, og for dem er det ekstra mye stress forbundet med å miste sine sosiale omgivelser, sier Schenzle.

Jon-Håkon Schultz mener også det er katastrofalt for barna det gjelder.

– Vi kommer til å slite med de pedagogiske konsekvensene av covid-19, når elevene blir frarøvet den viktigste mestringsfølelsen de får, som nettopp er på skolen, sier han.

Brått er de trygge rammene som skolen gir borte.

– Vi fikk en liten smak på det her i Norge, på hva som skjer når skoler og barnehager stenger og disse rammene forsvinner. Koronautbruddet har vist oss hvor sårbart systemet egentlig er, spesielt for barn som lever under utrygge forhold og trenger trygge rammer mer enn andre.

– Og er det noe vi vet, så er det nettopp hvor sårbar skolen er på steder med konflikt, sier Schultz.

Tomme skoler møtte Steffi Schenzle og Jon-Håkon Schultz i Libanon. Fra en dag til neste ble skolene stengt.
Tomme skoler møtte Steffi Schenzle og Jon-Håkon Schultz i Libanon. Fra en dag til neste ble skolene stengt.

Vanskelig å komme tilbake

Etter planen skal skolene i Libanon åpne igjen i slutten av august. Da har de vært stengt i et halvt år.

– Vi vet at når elever blir permittert fra skolen, er det vanskelig å få dem tilbake. Selv i Oslo og i andre store byer der skolene er åpnet igjen, tok det lang tid før alle elevene var tilbake. Dette er mye vanskeligere i Libanon; der kommer mange barn kanskje ikke tilbake i det hele tatt, sier Schultz.

– Når skolen opphører for de syriske barna, er det som en livbøye som dras bort fra dem. Det som hjelper dem i hverdagen, blir tatt fra dem, legger han til.

Derfor har Flyktninghjelpen, i samarbeid med Schultz, gjort en innsats for at lærere i Midtøsten kan fortsette å tilby BLP selv under koronakrisen.

Hjelper barna hjemme med skreddersydd opplegg

Skreddersydde, BLP-inspirerte meldinger sendes direkte til elever utenfor skolen, der smarttelefoner og internett er tilgjengelig. Meldingene hjelper elevene å forstå mer om koronaviruset, hvordan de kan ta vare på egen helse og hvordan de kan mestre stress.

Det er også produsert korte videoer, basert på BLP, med samme veiledning som lærerne ellers ville ha gitt i klasserommet.

– Lærerne har fortsatt noe kontakt med elevene gjennom telefon og radio, og videoene minner barna om det de gjorde på skolen. Videoene fokuserer på å redusere stress og skape trygghet og ha gode rutiner for skolearbeidet, selv når elevene ikke er på skolen, sier Schultz.

Schenzle frykter at det kan bli vanskeligere å innføre BLP nå som koronakrisen har snudd opp-ned på det meste og skolene har vært stengt lenge.

– Lærerne er stresset, fordi de har mistet så mye faglig, mens vi mener elevene trenger programmet enda mer etter disse månedene. Skolene ble plutselig stengt, fra en dag til neste. Slikt gjør at barn blir redde, samtidig som de ikke fikk noen opplæring i hvordan de skulle håndtere viruset, forteller Schenzle.

Skreddersydde, BLP-inspirerte meldinger sendes direkte til elever utenfor skolen i Libanon, der smarttelefoner og internett er tilgjengelig.
Skreddersydde, BLP-inspirerte meldinger sendes direkte til elever utenfor skolen i Libanon, der smarttelefoner og internett er tilgjengelig.

Samarbeidet med Flyktninghjelpen fortsetter

Jon-Håkon Schultz har lenge gitt råd om hvordan man håndterer traumer hos barn og hvordan man snakker med dem om vanskelige temaer.

Han har også vært essensiell i utviklingen og innføringen av BLP i mange land, også utenfor Midtøsten. Det første landet som brukte BLP, var Uganda og siden har samarbeidet med Flyktninghjelpen bare vokst.

– Samarbeidet med Jon-Håkon Schultz stopper ikke her, ettersom vi nå håper å samle mer innsikt om BLP gjennom forskning. Vi håper å utvide BLP ytterligere til fransktalende land i Afrika og Latin-Amerika, sier Constantijn Wouters.

Hvordan snakke med barn om skremmende tanker

Da koronautbruddet kom, ble Schultz invitert til å skrive en veileder til barneboka Alt blir bra av Lise Ones. Boka forklarer det viktigste om koronaviruset og setter ord på tanker som barn kan ha. Veilederen Schultz skrev, er til voksne, og forklarer hvordan de bør snakke med barna.

Schultz sier at det er viktig å være bevisst på hvordan vi som voksne kommuniserer skremmende nyheter, for at barn ikke skal bli unødvendig redde.

– Dette gjelder selvfølgelig for barn i både Norge og i Midtøsten. Men den situasjonen vi bare har smakt på i Norge, er den katastrofen barna i Midtøsten står i hele tiden, sier Schultz.

Better learning program

  • Flyktninghjelpen og Jon-Håkon Schultz har samarbeidet siden 2011.
  • I 2018 fikk Flyktninghjelpen 30 millioner kroner til å implementere BLP i en rekke land i Midtøsten: Palestina, Libanon, Jordan, Irak, Syria og Libya.
  • I Palestina, Libanon og Jordan er det formelle avtaler med utdanningsdepartementene om å integrere BLP i nasjonale læreplaner og utdanningssystemer.
  • BLP skal gi elevene en følelse av sikkerhet og makt til å endre situasjonen gjennom egen adferd, mulighet til avslapping og selvregulering, sosial støtte og håp for fremtiden.

Les mer om BLP her