– At så mange som 70 prosent av dagens ungdom sier at de kjeder seg på skolen, er nok et signal om at mange ikke opplever det som skjer på skolen som særlig relevant i livet deres, mener Anders Bakken, som er leder av Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet.

Årets nasjonale tall fra Ungdata er nå publisert. Hovedfunnet er at de aller fleste ungdommer i Norge har det bra. De er godt fornøyd med foreldrene sine, med skolen de går på, og med lokalmiljøet. Ni av ti har nære og fortrolige venner.

De fleste har en aktiv fritid der sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og det å være sammen med venner, preger hverdagen. Flertallet rapporterer om god fysisk og psykisk helse, og de fleste er optimistiske med tanke på egen framtid.

Sosial bakgrunn har mye å si

Rapporten viser samtidig at det er systematiske forskjeller knyttet til hvordan ungdom med ulik sosial bakgrunn har det og hva de driver med i fritiden. På de fleste indikatorene kommer ungdom som vokser opp i familier med mange ressurser, bedre ut sammenliknet med ungdom fra lavere sosiale lag.

– Vi ser også at bruddet med skikkelighetstrenden fortsetter. Det er en økning i ungdomskriminalitet, cannabisbruk og vold. Samtidig fortsetter økningen i selvrapporterte psykiske plager, mens framtidsoptimismen synker, sier Bakken.

Mindre fornøyd med skolen

Også når det gjelder ungdoms forhold til skole og utdanning gir rapporten varsler om noen negative utviklingstrekk. Andelen som trives på skolen, har blitt lavere for hvert år siden 2012. Endringene er ikke så store år for år, men tiåret sett under ett har det vært en ned­gang på tre prosentpoeng.

– Parallelt ser vi nå en tydelig økning i andelen unge som kjeder seg på skolen, sier Bakken, og det er flere enn for noen år siden som gruer seg til å gå på skolen, sier han.

Mange unge opplever mye stress knyttet til skolearbeidet, og de siste årene har det blitt flere unge som velger å skulke skolen, særlig på ungdomstrinnet.

Siden 2015 har vi også sett en markert nedgang i andelen unge som bruker mye av fritiden sin på lekser og annet skolearbeid. Nedgangen skjer etter en periode der ungdom i økende grad brukte mer tid på skolearbeid utenom skolen.

– At det er nå er færre som bruker mye tid på skolearbeid i fritida, kan være en indikator på at flere enn før har et ambivalent forhold til skolen, sier Bakken, som også understreker at endringene kan ha sammenheng med hvor mye lekser skolene gir dagens ungdom.

Mindre tro på framtiden

Fram til 2015 var det en økning i andelen ungdomsskoleelever som trodde de ville ta høyere utdanning. Også denne trenden har blitt brutt, og de siste årenes undersøkelser viser en nedgang.

Siden 2015 har det også vært en tendens til at stadig færre tror de kommer til å leve et godt og lykkelig liv, og det har over tid blitt færre unge som aldri tror de vil bli arbeidsledige.

Samlet antyder endringene et skifte i en utvikling, der ungdom fram til rundt 2015 på mange måter ble skikkeligere og skikkeligere. At forskerne i årets rapport finner at utfordringer fortsetter å øke, tyder på at de siste årenes resultater ikke først og fremst var uttrykk for tilfeldige enkeltresultater, men at de peker mot noen underliggende endringer i ungdoms relasjoner til skolen og egen framtid.

Ifølge Bakken tyder dataene på at det har skjedd et visst skifte i deler av ungdomskulturene. Han tolker tallene i retning av at flere ungdommer enn før har en litt lavere terskel for å begå ulike former for regelbrudd.

Geografiske forskjeller

Ungdata gjennomføres over landet, og årets rapport gir et bilde av hvordan det er å vokse opp i de nye fylkene som etableres fra årsskiftet.

Hovedbildet er at de aller fleste har det bra og lever aktive liv uansett hvor i landet de bor. På mange områder er de regionale forskjellene svært små, og ingen fylker kommer systematisk bedre eller dårligere ut på samtlige områder.

– Dette er positive resultater, understreker Bakken, sett på bakgrunn av at vi bor i et langstrakt land der mange er opptatt av å skape positive oppvekstmiljøer uavhengig av hvor man bor.

Men noen fylker skiller seg ut på enkeltområder. Hovedstaden skiller seg ut med mer kriminalitet og hasjrøyking enn landsgjennomsnittet, samtidig som flere i Oslo trives på skolen og gjør mye lekser.

– Vi finner også at ungdom i Nord-Norge kommer litt dårligere ut på flere områder enn ungdom ellers i landet, forteller Bakken.

Ungdom i nord er generelt mindre fornøyd med lokalmiljøet, de bruker minst tid på lekser, de skulker skolen mer enn landsgjennomsnittet, og har den laveste andelen som tror de vil ta høyere utdanning. De har også lavest deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og rapporterer i gjennomsnitt om flere helseplager enn andre.

Nordland og Trøndelag er de fylkene der flest ungdommer har vært beruset, mens Innlandet er det fylket der færrest skulker skolen, færrest røyker, færrest har prøvd cannabis og der færrest har begått andre former for regelbrudd. Vestland ligger derimot lavest på alkohol, og er også det fylket der færrest bruker mye tid på skjermaktiviteter.

– Vi har ikke gode forklaringer på bakgrunnen for disse geografiske variasjonene. Her er det behov for å gjøre mer systematiske studier, sier Bakken.

Referanse:

Bakken, A.: Ungdata 2019. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 9/19.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

Undersøkelse: De fleste norske barn har det veldig godt, men ikke alle har det like bra

Ni skoleforskere svarer: Dette må til for en bedre skole

Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først