I undersøkelsen, som er utviklet av forskere ved NOVA, OsloMet, svarer barna på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på skolen og i fritiden.

Resultatene er nå publisert i NOVA-rapporten Ungdata junior 2017-2018, skrevet av Mette Løvgren og Vegard Svagård.

Ett av de viktigste funnene fra Ungdata junior er at de aller fleste barn forteller at de har det bra.

– Barna sier i hovedsak at de er fornøyd med det livet de lever, de er aktive på fritiden og de aller fleste har alt de ønsker seg i livet, forteller leder av Ungdatasenteret, Anders Bakken.

Undersøkelsen bekrefter forestillingen om at de aller fleste som vokser opp i Norge, har en god barndom.

– Dette er et viktig funn, for det er ingen selvfølge at det skal være slik, selv om vi lever i ett av verdens rikeste land, sier Bakken.

Både foreldre, venner og lærere får spesielt gode skussmål i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at barn er fornøyd med og liker å være sammen med foreldrene sine.

De aller fleste har noen på egen alder å være sammen med, og den store majoriteten trives på skolen og opplever at lærerne bryr seg om dem. De aller fleste er også svært aktive på fritiden, og så mange som 84 prosent er med på en eller annen form for organisert eller fast fritidsaktivitet.

Ikke alle har det like bra

Undersøkelsen avdekker samtidig at ikke alle barn har det like bra.

– Det finnes barn som føler seg ensomme eller som sier at de mangler venner, sier Bakken.

Det er også barn som rapporterer at de blir mobbet jevnlig, som har et dårlig selvbilde eller som av ulike grunner ofte er lei seg.

Disse utgjør et lite mindretall, men det er en viktig gruppe å ha oppmerksomhet på, påpeker forskerne.

– Det er også en utfordring at vi allerede i 10- til 12-årsalderen finner sosiale forskjeller i barns livskvalitet, sier Bakken.

Selv om de fleste, uansett bakgrunn, har det bra og lever aktive liv, kommer barn som vokser opp i familier med relativt lav sosioøkonomisk status, systematisk dårligere ut enn andre barn.

Dette gjelder på flere av de områdene som kartlegges i undersøkelsen, som for eksempel mobbing og ensomhet. Men det er også vanligere at barn fra lavere sosiale lag har en del negative tanker i hverdagen, som å føle seg lite verdt eller at ingenting er gøy lenger, og at færre har venner å være sammen med.

Selv om skoletrivselen er høy uansett bakgrunn, er det flere av barna fra ressurssvake familier som gruer seg til prøver og til å snakke foran klassen.

Et annet område med sosiale forskjeller handler om hvem som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Blant barn fra lavere sosiale lag er andelen som deltar langt lavere enn det som er vanlig, og det er i idretten vi finner de største sosiale forskjellene i hvem som deltar.

– Å være med på organiserte fritidsaktiviteter strukturerer mye av dagens barndom, og de få som ikke er med, vil ofte være utelatt fra en viktig sosial arena, sier Bakken.

Han understreker at det er viktig at idretten og de andre fritidsorganisasjonene og myndighetene finner gode løsninger for å motvirke barrierene for deltakelse.

De fleste har noen å snakke med

Når barn forteller om vonde eller vanskelig følelser og tanker, er det viktig at det finnes ressurspersoner som barna kan snakke med. Heldigvis svarer de aller fleste at de har foreldre og venner som de kan snakke med vanskelige eller triste ting om. Mange kan også snakke med søsken, lærer og helsesøster.

­– Men det er ikke alle som har noen å snakke med, framhever Bakken. – Det er viktig å ha et særskilt fokus på denne gruppen barn, selv om de ikke utgjør mange prosentene.

Ni av ti er fornøyd med egen helse

Egenvurdert helse er en viktig indikator for helsetilstand, og i undersøkelsen svarer 90 prosent av barna at de er veldig eller ganske fornøyd med egen helse. Kun to prosent svarer at de ikke er fornøyd i det hele tatt.

På helseområdet viser undersøkelsen noen tydelige kjønnsforskjeller. Mens gutter og jenter vurderer sin generelle helsetilstand nokså likt, er det flere jenter enn gutter som oppgir konkrete plager som hodepine, vondt i nakke eller skuldre, magevondt eller kvalme.

Få psykiske helseplager, men det øker hos jentene med alderen

Både mentalt og fysisk kan det være store forskjeller på en 10-åring og en 12-åring. Likevel finner forskerne at alder har lite å si for hvor tilfredse, trygge eller aktive barna er, eller hvor fornøyd de er med foreldrene, vennene og med skolen de går på.

Men etter hvert som barna blir eldre, bruker de mer tid på organiserte fritidsaktiviteter, på skjermaktiviteter, og de sover mindre.

Blant jentene er det noen flere som gir uttrykk for å ha dårlig selvbilde ettersom de blir eldre. Det er også enkelte psykiske plager som øker i omfang fra femte til syvende klassetrinn.

– Det er likevel viktig å merke seg at psykiske helseutfordringer er langt mindre utbredt enn det man finner blant ungdom i tenårene, forteller Bakken.

Referanse:

Løvgren, M. og Svagård, V.: Ungdata junior 2017–2018. Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever i alderen 10 til 12 år. NOVA Rapport 7/19. (2019)

Artikkelen er oppdatert 03.06.19.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

Ti grep for å forebygge demens

– Den norske matpakka skaper forskjeller